Velkommen til Bygdeforsknings nye hjemmeside. Vi beklager at det fortsatt er litt problemer med enkelte funksjoner (søkemotoren), men det arbeides med saken. Dersom du har kommentarer til vår nye hjemmeside, gi oss gjerne tilbakemelding: post@ruralis.no
En del rapporter, bl.a. fra bransjeorganisasjoner som NoBio, og utsagn fra aktører tyder på utfordringer med å få økonomi i produksjon og forsyning av bioenergi, og ulike grep er blitt etterlyst. Samtidig er det et faktum at det stadig etableres ny virksomhet innenfor bioenergi, og en del virksomheter har eksistert en del år.
En studie gjennomført ved Bygdeforskning 2009-2011 har forsøkt å finne en forklaring på dette tilsynelatende paradokset. Studien baserer seg på undersøkelser av seks case i ulike skogregioner. Casene omfatter mellomstore forsyningskjeder hvor det produseres og leveres varme lokalt eller i en mindre region basert på skogråstoff (biovarme). Et kjennetegn ved aktørene i forsyningskjedene er at de ikke bare produserer og/eller leverer biovarme, men også driver annen produksjon, typisk tradisjonelt skogbruk, jordbruk og skog-/treindustri. På denne måten reduseres risikoen ved å gå inn i en ny bransje. Samtidig gir dette muligheter for å utnytte eksisterende ressurser slik som maskiner, anlegg, kompetanse og arbeidskraft. Dette i kombinasjon med at aktørene ser på bioenergi som en framtidsbransje, er noe av forklaringen på det ovennevnte paradokset.
Det er i tillegg noen andre årsaker. Prisen på den viktigste konkurrenten til biovarme, elektrisitet, har de siste 10-15 årene etablert seg på et stabilt høyere nivå. Kommunene hvor de aktuelle forsyningskjedene er etablert, har vært interessert i å legge til rette for slik etablering for å sikre fornybar energiforsyning, samtidig som lokalt råstoff utnyttes og lokal sysselsetting sikres. Kommunen er også en viktig kunde for biovarme. Ut over dette har det de siste årene blitt etablert støtteordninger rettet mot alle steg i forsyningskjedene (råstofftilgang, brenselsproduksjon, varmeproduksjon og vannbårne systemer hos kundene). Disse støtteordningene har vært utløsende i de casene vi har sett på. Likevel forutsetter etablering av forsyningskjeder for bioenergi aktører som er villige til å satse (entreprenørskap) enten dette skjer i eksisterende, etablerte bedrifter eller i form av nye selskaper. I tillegg er langsiktige leveringsavtaler med energiprisregulering vesentlig både for kunder og leverandører.
Fjernvarmeselskaper og gårdsvarmeanlegg er også viktige kundegrupper.
Det har vært hevdet at hvis bønder og skogeiere skal få økonomisk utbytte av å engasjere seg i bioenergi, er det viktig at de deltar i hele forsyningskjeden. Dette kan nok være riktig. Samtidig viser vår studie at det kan være svært krevende for en aktør, for eksempel et lite bondevarmeselskap, å involvere seg i alle steg fra stubbe til varme. Hvis det er mulig bør en vurdere en arbeidsdeling der f.eks. to eller tre aktører deler på de ulike stegene i forsyningskjeden. I det hele tatt er det mange detaljer som må stemme for å få en vellykket forsyningskjede for bioenergi, og mye av dette kan bare læres ved faktisk å drive slik virksomhet. Aktørenes evne og vilje til å lære er derfor også en viktig faktor. Selv om en del virksomheter nå begynner å gå med et visst overskudd, er det et stykke igjen til vi kan snakke om en etablert bransje med stabil økonomi. Langsiktighet og forutsigbarhet i virkemidlene vil være viktig for å oppnå dette og gi den doblingen i bioenergi som myndighetene har satt mål om.
