At skogbruk blir assosiert med maskulinitet er velkjent. At maskuliniteten endres i takt med endringer i næringa, er kanskje ikke så kjent.

Bygdeforskerne Marit S. Haugen og Berit Brandth har tatt på seg ?kjønnsbriller?, og undersøkt hvordan maskulinitet i skognæringa er blitt framstilt i tre årganger (1976-1986-1996) av medlemsbladet til Norges Skogeierforbund, Skogeieren. 

De har sett på hvordan tekst, bilder og reklame framstiller menn i forhold hvilken posisjon de har, hva de gjør og hvordan de blir presentert (påkledning, kroppsspråk). Forskerne fant flere typer maskulinitet. Disse er et resultat av teknologiske og organisasjonsmessige forandringer i næringa.

Kroppsarbeider, macho-mann og organisasjonsmann
Mens kroppsarbeideren var i fokus i 1970 åra, var det macho-mannen med store maskiner som dominerte i 1980-åras skogbruk. I 1990-åra er det et økt fokus på organisasjonsmannen i tråd med den økte betydningen av profesjonell foretningsdrift og organisasjonsarbeid. Motorsaga og kjeledressen og fysisk utholdenhet var ikke lenger de viktigste (eneste) symboler på maskulinitet, selv om organisasjonsmannen i dress og stresskoffert gjerne hentet (maskulin) legitimitet i sitt nære forhold til praktisk skogsarbeid. 

Funnene er å finne i artikkelen ?Changing Masculinity in a Changing Rural Industry: Representations in the Forestry Press?. Den er publisert i boka Country Boys. Masculinity and Rural Life, redigert av Hugh Campbell, Michael Bell og Margaret Finney. Boka bidrar til feltet maskulinitetsforskning og til studier av rurale områder. Den viser hvor sentral rural maskulinitet er for å forstå dagens globale og lokale kulturer, og gir innsikt i myter og stereotyper om (bygde)maskulinitet og hvordan maskulinitet konstrueres, men også endres. 

Les mer