Bygdeforskning gjennomfører en følgestudie av prosjektet ?Frå kratt til kroner?, som kobler rydding av kulturlandskap opp mot produksjon av bioenergi. Forskerne skal se på hva som er mulig å realisere av energiproduksjon, kulturlandskapsskjøtsel og næringsutvikling i sju kommuner i Møre og Romsdal.

Den første rapporten ?Bioenergi og kulturlandskap: resultater fra en intervju-undersøkelse i Møre og Romsdal?, viser blant annet at deltagerkommunene befinner seg på svært ulike stadier når det gjelder konkrete tiltak. På tross av dette viser alle kommunene en økende bevissthet rundt miljøvennlig energi.

Funnene viser også at ?Frå kratt til kroner? er blitt positivt mottatt av grunneiere og allmennhet, og at prosjektet har ?smitteeffekt? i den forstand at enkelte grunneiere nå rydder kratt på eget initiativ. Bygdeforskning har også avdekket flere utfordringer i prosjektet. Disse er i hovedsak knyttet til økonomi og tekniske løsninger for bioenergiproduksjon. Ettersom økonomi anses som den tynneste flaskehalsen, foreslår forskerne at politikerne må sterkere på banen, både for å sikre økonomien i bioenergiproduksjon, og for å få på plass vedtak som medfører at offentlige bygg blir framtidige kunder av denne energien.

?Frå kratt til kroner? er et treårig prosjekt som ble satt i gang på grunn av et sterkt fokus på gjengroing, både som trafikksikkerhetsproblem langs veiene og som ?kulturlandskapsødelegger? – kombinert med et økende trykk på utviklingen av bioenergi. Målet med prosjektet er å vri fokus fra kratt som problem til kratt som ressurs. Det er Skogselskapet i Møre og Romsdal og fylkets landbruksavdeling som står bak prosjektet. I tillegg er Statens Vegvesen Region Midt og Bondelaget i fylket med.