I norsk hverdagsliv er middag en selvfølgelighet. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag, når de blir spurt om spisevaner. Måltidet er en sentral del av folks hverdagsliv og deres verdier.
Middagen har betydelige kulturelle, sosiale og emosjonelle potensialer. Å utforme et middagsmønster er en komplisert praksis som både involverer hodet som en form for tankearbeid, hånden som en form for hånd-/rutinearbeid og hjertet som en form for omsorgsarbeid.
Tre middagsmodeller
Middag kan sees på som et sosialt produkt som vi produserer gjennom de betydninger og konvensjoner som er tilgjengelige for oss i historisk tid og i den sosiale konteksten som vi lever i. De ulike tilberedningsteknikkene, matrettene og spisemønstrene som inngår i vår middagspraksis har en lang historie. Å navigere i dette feltet krever at middagskokkene tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper om hva som er rett og galt.
Det er mange kamper i det sosiale livet om hvordan ting bør forstås ? også om forståelsen av en god og ordentlig middag. En god middag kan være slik som mamma eller bestemor laget den (den tradisjonelle tallerkenmodellen); den kan bestå av ny og moteriktig mat (den trendy tallerkenmodellen); eller den kan være satt sammen av sunne næringsmidler (den terapeutiske tallerkenmodellen). En middag er ikke god eller dårlig i seg selv, men i forhold til hvilke verdier den skal realisere. De ulike beskrivelsene kan også sees som argumenter for å styrke sin egen posisjon og praksis som familiens middagsforvalter.
Frossenpizza må unnskyldes
Oppfatninger om hva som er en god middag, har også betydning fordi det eksisterer ord og begreper for hva som er en dårlig middag. Det fremste eksemplet på en dårlig middag er frossenpizza. Problemet med denne matretten er at den ikke oppfyller de mange kravene som stilles til middagen ? verken i form eller innhold. Pizza blir betraktet som ?slurvemat?, ?nødløsning? og ?vomfyll?. Når det har stått på menyen blir det hele tiden forklart og rettferdiggjort. Å servere frossenpizza til middag er ikke et ønskelig alternativ, men det er noe som skjer. Det er mye lettere å si at ?i dag spiste vi fiskeboller? enn ?i dag spiste vi Pizza Grandiosa?.
Det er viktig å understreke at spørsmålet ikke er hvorvidt frossenpizza er en dårligere middag enn fiskeboller. Poenget er hvordan noe blir bra eller dårlig, galt eller riktig. Det finnes flere situasjoner der det er helt akseptabelt å servere en dårlig middag. Et typisk eksempel er når middagen må nedprioriteres på grunn av andre aktiviteter, eller når én eller flere familiemedlemmer er fraværende under måltidet. Middagen er et sosialt måltid, og de sosiale omstendighetene har mange konsekvenser for utformingen.
Et sosialt måltid
De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, kan sees på som resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. De empiriske resultatene avdekker imidlertid at valgene synes å ha mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det er altså klare grenser for individualitet når det gjelder folks utforming av middagsvaner.
Annechen Bahr Bugge er dr.polit. i sosiologi fra NTNU, Trondheim. Våren 2005 disputerte hun med avhandlingen Middag ? en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Doktorgradprosjektet ble utført med Reidar Almås som veileder. Boka er en redigert versjon av avhandlingen, og er utgitt i samarbeid med Norsk senter for bygdeforskning og publisert på Tapir Akademisk forlag.
