Ungdom i bygda og i byen har ulike oppfatninger av bygda og bygdelivet.

Bygdeungdom om bygda
Bygdeungdom beskriver bygda ut fra egne opplevelser og erfaringer. De ser på bygda som et trygt og godt sted å vokse opp, men som mindre attraktivt for ungdom. De nevner lange avstander og avhengighet av privat transport, mangel på underholdning og shoppingmuligheter som negative sider ved bygdelivet. Bygdejentene assosierer bygda med sosial kontroll, og framhever sladder og ryktespredning som noe som innskrenker deres frihet. 

Byungdom om bygda
Byungdom representerer utenfra-blikket, og har et annet bilde av bygda. Selv om de beskriver bygda som fredelig og pittoresk og mener at vi trenger landsbygda og bøndene for å ta vare på tradisjoner og landskapet, beskriver de folk på bygda som kjedelige, trege og gammeldagse. En del av byjentene mener at en maskulin kultur og tradisjonelle kjønnsroller er karakteristisk for bygda.

Studien viser at ungdom trekker fram både positive og negative sider ved bygda i forhold til byen. Nærhet til dyr og natur, mindre stress og kriminalitet er positive sider ved bygda, mens sosial kontroll og ?lite å gjøre? er negative sider. Med dette gjenforteller både by- og bygdeungdom allerede eksisterende bilder av det rurale.

Bygdeforskerne Marit S. Haugen og Mariann Villa har analysert stiler skrevet av skoleelever i videregående skoler på bygda og i byen. Forskerne har bidratt med sine funn i artikkelen ?Rural Idylls or Boring Places?? i boka Rural Gender Relations redigert av Bettina B. Bock og Sally Shortall, 2006. 

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.