Når kommunene får mer myndighet på landbruksområdet ? gir det noen effekt på bygdeutvikling, næringsutvikling og lokal politikk? Konklusjonen i en ny rapport fra forskningsprosjektet ?Kommunalisering pluss? viser at en slik reform blant annet har økt mulighetene til å utnytte lokal kunnskap, og ført til bedre samhandling mellom kommunen og næringsutøverne i landbruket.

I 2004 ble det innført en reform hvor staten overførte mer makt til kommunene i landbrukssaker. Målet med reformen var å styrke lokaldemokratiet, øke det lokalpolitiske engasjementet i landbrukssaker og bedre utnyttelsen av lokal kunnskap. Det har også vært et mål å bedre mulighetene for lokal samfunnsutvikling, og tettere kobling mellom landbruks- og annen nærings og miljøpolitikk. 

Høsten 2006 svarte halvparten av landets ordførere og rådmenn på et spørreskjema om reformen. Resultatene viser blant annet at fire av fem kommuner syns dette har vært en heldig reform. Dette er oppfatningen både hos ordførere og rådmenn. 

En annen viktig effekt er at reformen har ført til et økende lokalpolitisk engasjement omkring landbruksspørsmål. Årsaken til dette ligger trolig i kombinasjonen av myndighetsoverføring og økte ressurser. 

– Vi tror det hadde vært vanskelig å få lokalpolitikerne til å øke interessen for landbruk bare ved å gi dem mer makt. De økte ressursene er en forutsetning for tilfredsstillende kompetanse i kommunenes landbruksforvaltning, noe som er viktig blant annet for god saksbehandling, sier prosjektleder Magnar Forbord.

Andre effekter av reformen: 

? De politiske effektene av reformen er mest tydelige, og økte muligheter til å utnytte lokal kunnskap verdsettes svært høyt av kommunene. 

? Avgjørelsesmyndighet i bopliktsaker vurderes som viktig, særlig i kommuner som trenger å styrke bosettingen. Muligheten til å velge ut og utforme bo-områder setter kommunene stor pris på. 

? Etter reformen kan kommunene ta beslutninger i saker om omdisponering etter jordloven. Tre av fire bygdekommuner og fire av fem bykommuner mener denne endringen gjør det lettere å få til etablering av ny næringsvirksomhet på gårdene (gårdsmat, bioenergi og reiseliv etc.) 

? Det at kommunene har fått myndighet i konsesjonssaker synes også å bidra til å utvikle næringslivet i kommunene. 

? Reformen har gjort det enklere å bruke økonomiske virkemidler som SMIL og NMSK til næringsutvikling og bygdeutvikling i kommunene, særlig i bygdekommuner. 

Forskningsprosjektet Kommunalisering Pluss avsluttes 30. juni 2007, og ?Økt kommunal myndighet i landbruket: Effekter på bygdeutvikling, næringsutvikling og lokal politikk? er den tredje av i alt fire rapporter fra prosjektet. En sammenfattende sluttrapport kommer i begynnelsen av august. 

Last ned rapporten (pdf)

——————————————————————————–
Kontakt
Magnar Forbord
Prosjektleder
Tlf: 73 59 17 36
E-post