I sin doktorgradsavhandling har Hilde Bjørkhaug sett på ulike motiv for hvorfor så mange velger å fortsette som bønder - på tross av lave inntekter, stadig endring av rammebetingelser og usikre fremtidsutsikter.

Politiske og økonomiske forhold utgjør viktige betingelser for det norske familiejordbruket. Andre faktorer er nedarvede normer og tradisjoner som familielandbruket som institusjon sikrer og som fortsatt vedlikeholdes. I denne avhandlingen argumenteres det for å utfordre dikotomiseringen av struktur- og aktørforklaringer i studier av strukturelle endringer i jordbruket, familiejordbruk og bønders tilpasninger til sine rammebetingelser.

I avhandlingen spørres det: Hvorfor finnes det fortsatt et familiejordbruk? Hvorfor velger så mange å fortsette som bønder selv om inntektene er lave, rammebetingelsene stadig endres og fremtidsutsiktene er heller usikre? Ulike motiv avdekkes i avhandlingen. Vilje til å endre karakteriserer best nykommere i landbruket. Tilpasning er en strategi som passer bedre i den
delen av familiejodbruket der gården tradisjonelt blir videreført mellom
generasjoner av menn. Det finnes en vedvarende maskuliniseringsprosess på familiebruk drevet av menn. Dette kan også kalles en moderne tilpasningsstrategi på familiebruk hvor en bonde, oftere enn ikke en mann, driver gården alene. Parallelt med dette finnes gårder som drives av kvinner. Kvinnebønder driver imidlertid oftest sammen med en partner og man kan derfor ikke beskrive en tilsvarende femininisering på disse gårdene.
Aktive kvinnebønder vedlikeholder det tradisjonelle familiebruk
arbeidsmessig, men er like avhengig av å hente inntekt utenfra bruket som bruk som drives av menn alene. 

Miljø og økologi er tema som har fått større oppmerksomhet i
landbrukspolitikken de senere tiårene. Avhandlingen viser at økologiske bønder er mer opptatt av miljøspørsmål og natur enn andre bønder, kvinner som driver økologisk enda mer enn menn. Videre vises det at økologiske bønder og -konsumenter deler like oppfatninger om hvorfor de foretrekker en økologisk produksjonsform.

Fremtiden for det norske landbruket er avhengig av en sameksistens mellom flere ulike typer bønder, både eiere og drivere av store og effektive enheter, men også mindre bruk hvor bøndene er villige til å opprettholde produksjonen selv om ikke gårdsdriften i seg selv gir nok inntekt til husholdningen. Norsk familiejordbruk er basert på sterke tradisjoner og ønsker om å opprettholde gårdsdriften som et yrke, og beholde en rural livsstil i sosialt bærekraftige bygdesamfunn. Avhandlingen konkluderer med at det er sannsynlig at bønders verdier, tradisjoner og selvrespekt vil videreføre familiejordbruket inn i fremtiden.

Doktorgraden baserer seg på syv artikler. Det er gjennomført analyser av kvantitative spørreskjemadata og kvalitative intervjudata av norske bønder.

Disputasen blir avholdt 27. september i Auditorium D3, bygg 2, nivå 3 ved Universitetssenteret på Dragvoll, NTNU.

Prøveforelesning: kl. 10.15

Disputas: kl. 13.15