I 2004 ble det innført en reform som gav kommunene mer makt på landbruksområdet. Bygdeforskning har fulgt reformen siden starten. Nå presenteres resultatene i en sluttrapport.
En av hovedtankene bak reformen som ble innført i 2004, var å styrke lokaldemokratiet. Kommunene skulle engasjere seg mer i forhold til landbruk, og lokal kunnskap skulle komme mer til sin rett. I tillegg skulle reformen bidra til mer målrettet bruk av virkemidler for å fremme bygde- og næringsutvikling.
Virkemidlene var jordloven, konsesjonsloven, skogbruksloven, samt ?Spesielle miljøtiltak i landbruket? og ?Nærings- og miljøtiltak i skogbruket?. Samtidig var myndighetene oppmerksomme på at reformen kunne få konsekvenser for rettsikkerheten. I ettertid er det også blitt stilt spørsmål ved om omdisponeringen av dyrka mark har økt etter reformen.
Formålet med prosjektet Kommunalisering Pluss har vært å kartlegge effektene av reformen og hvilke følger det har at kommunene fikk økt myndighet og større handlingsrom i landbrukssaker.
Her er noen av hovedfunnene:
? De aller fleste kommunene har gode erfaringer med reformen. Det gjelder politisk så vel som administrativ side. Også faglagene er jevnt over fornøyd med reformen.
? Lokalpolitikere engasjerer seg mer i landbruksspørsmål.
? I de fleste kommuner har en fått mange av de effektene som en ønsket: Landbruk og bosetting i bygdene har i større grad blitt satt på det kommunale sakskartet. Kommunene fikk tilført mer midler til landbruksforvaltning i forbindelse med reformen.
? Fagkompetansen varierer en del mellom kommunene, ser det ut til at virkemidlene i større grad utnytter lokal kunnskap og målrettes mot lokale utfordringer innen næringsutvikling og bygdeutvikling.
? Det finnes utfordringer i forhold til å få uttrykt mer ?myke? effekter av reformen knyttet til bosted og livsmiljø.
? Omdisponeringen av dyrket og dyrkbart areal har ikke økt etter innføring av reformen.
? Rettssikkerheten er jevnt over godt ivaretatt etter reformen, men en del kommuner synes å ta lett på regler om prisregulering etter konsesjonsloven og fradeling etter jordloven.
Næringas syn på reformen
Før reformen trådte i kraft var næringsorganisasjonene i landbruket ikke pådrivere for, men heller ikke prinsipielt i mot delegering av myndighet til kommunene over de aktuelle virkemidlene.
Funnene i prosjektet viser at næringsaktører og næringsrepresentanter med noen unntak har gode erfaringer med reformen. De opplever blant annet at den lokale kunnskapen og det lokale politiske engasjementet kommer mer til sin rett, og setter pris på økt samhandling med lokale politikere og administrasjonen i kommunen. Faglagene og også saksbehandlerne i kommunen synes noen ganger at lokalpolitikerne er for imøtekommende overfor søknader om fradeling.
Faglagenes positive erfaringer med reformen har to betingelser: Det ene er kompetente medarbeidere i den lokale landbruksforvaltningen. Det andre er utarbeidelse av lokale tiltaksstrategier for de økonomiske virkemidlene.
Rettsikkerheten i “ja-saker”
Enkelte kritikere var redde for at overføring av mer makt til kommunene ville svekke rettssikkerheten.
Resultatene fra forskningsprosjektet viser at i saker hvor det innstilles på avslag (?nei-saker?) og der det kan forventes klage, er rettsikkerheten meget god. I saker hvor det innvilges (?ja-saker?) synes noen kommuner å ta lett på enkelte regler. Det gjelder prisregulering ved konsesjon og fradeling etter jordloven, og noen ganger boplikt. Dette medfører vanligvis ikke at enkeltindivider lider overlast, men gir usaklig forskjellsbehandling mellom kommuner. I noen svært få tilfeller synes det å være manglende skriftlighet i saksutredningen.
Resultatene viser at de fleste Fylkesmenn opplever at rettssikkerheten i landbrukssaker ikke ivaretas dårligere etter reformen.
Arbeid med indikatorer – bosted og livsmiljø
Hvordan ?måler? vi livsmiljø og bosted, eller de ?myke sidene? av bygdeutvikling? De ?myke verdiene? er relevante siden ett av målene med reformen var å utvikle bedre bosted og livsmiljø i kommunene. Utarbeidelse av indikatorer for å måle dette har vært én av problemstillingene i Kommunalisering Pluss, og kanskje den største utfordringen. Forskerne har hittil ikke lyktes med å finne gode og anvendelige indikatorer, men gjennom prosjektet er mye lagt til rette for å fortsette dette arbeidet.
Bygdeforskning har allerede startet forskningsprosjektet ?Bygdebarometeret? ? hvor forskerne skal finne indikatorer på bosted og livsmiljø. Det foreligger også konkrete planer om å starte et europeisk prosjekt på bygdeutviklingsindikatorer i samarbeid med NILF og Universitetet i Aberdeen.
Om prosjektet
Fire sør-trønderske kommuner har deltatt i prosjektet. Disse er Skaun, Midtre Gauldal, Åfjord og Selbu. Både kommuneansatte, politikere og brukerorganisasjoner fra disse kommunene har deltatt. Referansefylker har vært Troms, Vestfold og Sogn og Fjordane.
Kartleggingsarbeidet i prosjektet har vært omfattende: Det har blitt gjennomført en rekke intervju med representanter i kommunenes administrasjon, lokalpolitikere og representanter fra organisasjoner. I tillegg har forskerne prøvd ut en metode med ?læringsverksted?, et tilrettelagt opplegg for læring og erfaringsutveksling på tvers av kommuner, aktørgrupper og nivåer. En spørreundersøkelse til alle kommuner i landet har også blitt gjennomført. Til sammen har det kommet ut fire rapporter og to notater på prosjektet.
Kommunalisering Pluss har blitt drevet av Bygdeforskning i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling. Prosjektet har vært finansiert av Landbruks- og matdepartementet.
