Norske bønder mener landbrukets øst-europeiske arbeidsinnvandrere tjener for dårlig ? og frykter at lave lønninger kan true landbrukets oppslutning ute blant folk.
Samtidig er gårdbrukerne tilfreds med å kunne betale arbeidsinnvandrerne etter den gjeldende tariffavtalen mellom Landbrukets Arbeidsgiverorganisasjon og LO/Fellesforbundet ? det vil si 90,50 kroner i timen.
Dette kommer frem i masteroppgaven til Mari Holm Ingelsrud, som er nyutdannet sosiolog ved Norsk senter for bygdeforskning/NTNU. Hun har dybdeintervjuet sju gårdbrukere om bruken av arbeidsinnvandrerne. Spesielt har hun bedt dem forklare hvordan de rettferdiggjør sine lønnspraksiser ovenfor de utenlandske arbeiderne.
I samme båt
En av Ingelsruds oppsummeringer et at bøndene mente at lønnsnivået i landbrukstariffen er for lavt i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Samtidig rettferdiggjorde bøndene det lave lønnsnivået til arbeidsinnvandrerne ut fra forskjellige forhold. Intervjuene viser også at bøndene ser på de utenlandske arbeiderne og norsk arbeidskraft i næringen som to ulike grupper av arbeidstakere, både med hensyn til kvalifikasjoner og pengebehov. Det åpner for forskjellsbehandling.
Når arbeidsinnvandrerne er i Norge for å arbeide, lever de svært sparsommelig. Pengene de tar med seg hjem etter endt arbeidsopphold i Norge øker i verdi fordi levekostnadene i hjemlandet er lavere enn her. Bøndene mente slik at lønnsnivået til arbeidsinnvandrerne kan rettferdiggjøres fordi lønningene er relativt høye i forhold til lønn og levekostnader i arbeidsinnvandrernes hjemland, skriver Ingelsrud.
Bøndene bruker også den dårlige økonomien i norsk landbruk som begrunnelse for arbeidsinnvandrernes lave lønnsnivå. Arbeidsinnvandrernes lave lønninger ble sett på som positivt for norsk landbruk i det at bøndene har tilgang på billig arbeidskraft. Dette øker lønnsomheten spesielt i de arbeidskrevende produksjonene.
Trussel mot landbruket
Samtidig ble de lave lønningene, av noen bønder, sett på som en trussel for norsk landbruk. Norske bønders krav om bedre inntektsvilkår blir vanskelige å fremme hvis de selv ikke lønner sine ansatte i tråd med det generelle norske lønnsnivået.
Det som kan synes fornuftig for enkeltbønder på kort sikt ? å begrense lønnsnivået til arbeidsinnvandrerne ? kan skade de samme bøndene på lang sikt. For hver og en bonde kan det være vanskelig å se sammenhengen mellom egne handlinger og konsekvenser for landbruket. De kollektive aktørene i norsk landbruk må ta mer ansvar for å heve lønnsnivået til de ansatte i landbruket. Slik kan også norske bønder stå sterkere i forhandlinger om subsidier og verning, heter det i rapporten.
Rapporten er en bearbeidet versjon av Mari Holm Ingelsruds masteroppgave i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ingelsruds veileder har vært professor Reidar Almås. Rapporten inngår i Bygdeforsknings pågående forskningsprosjekt om arbeidsinnvandring i landbruket.
