Dette er rapport nummer to fra prosjektet ?Virker boplikten?? Den bygger på en detaljert gjennomgang av saker i utvalgte kommuner og viser stort spenn i kommunenes tilnærming og vedtak. Likevel er skjønnsutøvelsen i det alt vesentlige innenfor lover og regler. Formålet med boplikt på landbrukseiendom er blant annet å sikre selveie og drift, samt styrke bosettingen.
Kommunene fatter som førsteinstans vedtak i saker om boplikt på landbrukseiendom. Det gjelder søknader om fritak fra boplikt når eiendommene er overtatt innen slekt eller familie. Den andre typen er søknader om konsesjon der kommunen som ett av konsesjonsvilkårene, kan kreve at eier bosetter seg på landbrukseiendommen.
Forskerne har gjennomgått 137 saker i 15 kommuner. Noen saker gjelder fritak. Resten gjelder konsesjon.
Små landbrukseiendommer
Ett av funnene er at sakene gjelder små landbrukseiendommer. Dette er i og for seg ingen overraskelse, men er ikke tidligere blitt godt dokumentert og systematisk undersøkt i landssammenheng. I særlig grad gjelder dette funnet søknader om fritak fra boplikt. Her er det så godt som ingen søknader fra eiendommer over 100 dekar dyrket areal. Ved søknad om varig fritak var gjennomsnittet 23,5 dekar dyrket areal, og ved tidsavgrenset fritak 44,5 dekar dyrket. Ingen av kommunene i undersøkelsen har gitt varig fritak til eiendommer over 70 dekar dyrket areal og tidsbegrenset fritak til eiendommer over 90 dekar dyrket areal.
Mangelfull begrunnelse i enkelte saker
Forskerne påpeker i rapporten at begrunnelsene i noen fritakssaker og i enkelte konsesjonssaker er mangelfull. Eksempler på mangelfull begrunnelse finnes både i saker hvor en er restriktiv (avslår søknad om fritak eller setter vilkår om boplikt) og i saker hvor en er liberal (innvilger søknad om fritak eller ikke setter vilkår om boplikt).
Bosetting krevende
Rapporten viser også at de vanligste årsakene til å innvilge fritak er svakt landbruksmessig ressursgrunnlag. Ved avslag henviser kommunene ofte til behovet for å styrke bosettingen. Det er imidlertid slik at jo mindre eiendommen er, jo vanskeligere er det å bruke dette argumentet. Det er derfor vanskelig for kommunene å leve opp til kravet om at bosetting skal tillegges særlig vekt når det søkes om fritak, slik loven krever. En kan si at effektiviseringen i landbruket stadig flytter grensene for i hvilken utstrekning det er mulig å bruke bopliktregelen til å sikre bosetting. Dette er i seg selv ikke noe argument verken for å avvikle eller beholde boplikten. Forskerne mener at spesielt dette viser behovet for å utøve skjønn i slike saker og begrunne vedtakene.
Kommunene var valgt ut fra at ca. halvparten av dem fremsto som liberale i kommunenes rapporteringssystem KOSTRA, mens den andre halvparten var restriktive.
Prosjektet ?Virker boplikten?? er finansiert av Forskningsmidler over jordbruksavtalen via Statens landbruksforvaltning.
