Rapporten ?Samdrift i melkeproduksjonen? kaster et bredt lys over fenomenet samdrift, som har ekspandert kraftig i Norge siden slutten av 1990-tallet. Hovedspørsmålet har vært om samdrift er en trussel mot det norske småskalajordbruket eller om det kun er en rasjonell foretaksøkonomisk tilpasning.
Samdrift er en form for samvirke hvor deltakerne henter ut ulike former for nytte. Undersøkelsen viser at den viktigste nytten er å styrke velferden gjennom å få mer ferie og fritid, samt å få bedre sikkerhet ved sykdom og et arbeidsfellesskap.
Samdrift er også viktig for å kunne ekspandere produksjonen, mens for andre gir det mulighet for en myk nedtrapping. Dette fører til at det er et stort mangfold blant samdriftene. Dette gjelder for eksempel hvordan organiseringa gjøres i praksis, hvordan inntektene fordeles, hvilke ressurser som brukes og hvordan de økonomiske resultatene blir.
Overdrevet kritikk
En av konklusjonene i rapporten er at samdrift ikke er noen trussel mot det norske småskalajordbruket, og at organiseringsformen ikke påskynder nedleggingen av bruk, slik mange har hevdet. Undersøkelsen viser at kritikken er overdrevet: Søkelyset har vært rettet mot to minoritetsgrupper: Store samdrifter melkeroboter og stort, nytt fjøs og ?fiktive samdrifter? hvor en eller flere av medlemmene er såkalt passive medlemmer. Omfanget av denne typen samdrifter er så lite at det ikke påskynder nedleggelsen av bruk.
Forskerne stiller avslutningsvis spørsmål om hva til hva som kan skje om etableringen av store fjøs med melkeroboter øker kraftig, og om denne endringen kan påvirke storsamfunnets oppfatning av det norske småskalalandbruket.
Andre funn i undersøkelsen:
Organisering i samdrift i melkeproduksjonen gir bøndene mer ferie og fritid. 71 prosent av samdriftsbøndene har mer fritid i helgene etter at de gikk inn i samdrift.
Samdriftsbøndene er mer optimistiske enn andre melkebønder med hensyn til framtida, både på kort og lang sikt. 63 prosent svarte ja på spørsmålet om de ville anbefale noen av barna å overta bruket etter seg. For melkebønder utenfor samdrift ligger denne svarprosenten på 49.
Samdrift stopper ikke strukturrasjonaliseringa, men forsinker og smidiggjør prosessen.
Samdrifter er med på å gjøre jordbruksforetakene med robuste, både økonomisk og velferdsmessig, og bidrar derfor til å gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig.
Samdrift er en rasjonell tilpasning for mange, men er ikke like godt egnet for alle. Dels skyldes dette kravet til personlige egen¬skaper, og dels til geografisk lokalisering og spredning av brukene.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra forskningsprosjektet ?Samdrift ? trugsmål mot småskalajordbruket eller berre ei rasjonell føretaksøkonomisk tilpassing? Ein studie av konsekvensar av samdrift.? Studien tar for seg bygdesosiologiske, landbrukspolitiske og foretaksøkonomiske spørsmål.
