Gro Follo har i en årrekke studert det norske skogbruket. Fredag den 13. juni forsvarer hun graden dr.polit i antropologi med avhandlingen "Det norske familieskogbruket, dets kvinnelige og mannlige skogeiere, forvaltningsaktivitet ? og metaforiske forbindelser."
I avhandlingen vokser norsk skogbruksverden frem. Grunnlaget er forskjellige typer data fra perioden 2002-2007. Verdenen har tre fyrtårn i det forståelsesmessige landskap: Skogen, verdikjeden og familien. De private, personlige skogeierne avhandlingen omfatter, er nettopp familieskogeierne. De er omtrent 116 000, hvorav 26 300 kvinner. Avhandlingen viser betydningen av de kollektive forbindelsene skogeierne inngår i i skogbruksverdenen. Det argumenteres sterkt for nødvendigheten av å forlate individorienterte forskningsinnganger skal skogeieres liv og levnet gripes.
Hva skogbruksverdenen empirisk mer spesifikt utgjør, blir presentert blant annet i en tekstuell vandring i et medierende triangel.
I vandringen brettes det ut om skogens forskjellige identiteter, verdikjedens metafor Skog ER Penger, familiens vesentlige elementer og den moralske økonomi fremprovosert av ikke-synkronitet mellom trærs og menneskers biologiske livsløp. Videre fremholdes de medierende fenomen (det faglige, sosiale, opphøyde), tre medianer, to dialektikker og vrengemuligheten som ligger i rekontekstualisering.
Avhandlingen argumenterer for at grupperingen av kvinnelige skogeiere besitter mindre skogbrukskompetanse enn mannlige, og at kvinnene dermed i større grad må basere sin forvaltning av skogen på tillit til skogbrukets aktører. Både den tillitsbaserte og den diskusjonsbaserte forvaltningsmodellen krever at en inngår i sosiale relasjoner med skogbrukets ansatte aktører. Det å være nødt til å bruke den tillitsbaserte impliserer imidlertid at en er mer avhengig og sårbar. Skal kvinnelige skogeiere lykkes som skogeiere, må de gis de kollektive forbindelsene og kompetanse.
Sammenstillinger mellom skogeieren og skogen skaper likhet mellom dem. Det rokker ikke ved skogeieres basisforståelse om forskjellighet. Ut fra spillet mellom ?er? og ?er ikke? i forholdet skogeier-skogen, og med innsikter fra Lakoff, Johnson og Turner, Tilley, Ricoeur samt Johansen, omtaler avhandlingen forholdet som en metaforisk forbindelse.
Avhandlingen har flere bidrag. Fokuset på skogeieres forvaltningsaktivitet gjør at den faller inn i fronten av utviklingstrekk i europeisk skogbruk. Med plasseringen av kvinnelige skogeiere i deres skogbrukskontekst, bidrar avhandlingen unikt til forskningsfeltet kvinner i moderne, vestlig skogbruk. Tilnærmingen med den analytiske vandringen i det medierende triangel har et presumptivt høyt generaliseringspotensial ? blant annet fordi geometriseringen er så vidt enkel i sin grunnstruktur og dynamikk. Avhandlingen etablerer et grunnlag forskere kan anvende for å benytte norsk skogbruk som case eller i komparasjon.
Prøveforelesningen finner sted fredag 13. juni 2008 kl. 13:00 over oppgitt emne: “Diskuter deltakendende observasjons rolle i antropologisk teoribygging”
Disputasen finner sted fredag 13. juni 2008 kl. 15:00.
Prøveforelesning og disputas blir holdt i Auditorium D5, bygg 5, nivå 3 på Dragvoll, Trondheim.
Description in english
In the thesis, the Norwegian world of forestry is appearing. The basis is various sets of data in the period 2002-2007. This world has three lighthouses in the landscape of perception; the Forest, the Value Chain and the Family. The personal forest owners that are the target group for the thesis, are precisely the family forest owners. They are approximately 116 000 of which 26 300 are women. The thesis shows the importance of the collective network in this world of forestry. It is argued strongly for the necessity of leaving the individual based approach for research when the forest owner?s life and realities is analysed.
In this journey, the various identities of the forest are revealed. So are also Forest IS Money (the metaphor in the value chain), the important elements of the family and the moral economy provoked by the no-synchronized biological lifespan of humans and trees. Furthermore is the mediating phenomena highlighted (the professional, the social and the elevated), three medians, two dialectics and the potential for turning inside out included in recontextualising.
The thesis argues that the group of female forest owners possesses less forestry knowledge than the male. Therefore, the women for a greater deal have to base the management of their forests on confidence to the forestry actors. Both the management model based on confidence and the one based on discussions require social relations with the employed personnel in the forestry. But the relation based on confidence makes the forest owner more dependent and vulnerable. If women are to succeed as forest owners, they have to be given the collective network and competence.
The relations between the forest and the forest owner are creating similarities between them. This does not change the forest owners? basic understanding of being different. From the play ?is? and ?is not? in the relation forest/forest owner, and with insight from Lakoff, Johnson and Turner, Tilley, Ricoeur, Johansen, this thesis is conceptualizing the relation as a metaphoric link.
The thesis has several contributions. The focus on the forest owners? management activities makes it coincide with the front of prevailing development of European forestry. With female forest owners situated in their forestry context, the thesis provides a unique contribution to the research field on women in the modern western forestry. The approach with the analytical journey in the mediating triangle, has a great potential for generalizing ? also because the geometric figure is simple in its structure and dynamics. The thesis establishes a basis for researchers to the Norwegian forestry as case studies or for comparisons.
Last ned avhandlingen:
