Bygdefolk er jevnt over positive til hyttefolkene i sine hjemkommuner, men mange er samtidig skeptiske til videre utbygging av fritidsboliger. Det fremkommer i et nytt notat fra Bygdeforskning.
30 prosent av folket i landets distriktskommuner som har flest fritidsboliger, mener deres kommune bør åpne for ytterligere utbygging av fritidsboliger. Litt flere ? 37 prosent ? er svært eller delvis uenige i at dette bør skje. ?Dette indikerer at selv om mange fastboende er tilfredse med dagens situasjon, er det likevel betydelig skepsis knyttet til videre fritidsboligvekst? skriver forskerne Maja Farstad, Johan Fredrik Rye og Reidar Almås, som har forfattet notatet.
Notatet gir også en oversikt over utviklingen i omfang og distribusjon av fritidsboliger i Norge de siste årene, samt en kort redegjørelse for de økonomiske konsekvensene i kommuner hvor fritidsboliger er et utbredt fenomen.
Funnene viser blant annet at:
? Så mye som 55 prosent av norske husstander eier og/eller disponerer en fritidsbolig
? Norske fritidsboligbrukere tilbrakte gjennomsnittlig 36 dager i fritidsboligen i 2007
? Yrkesaktive fritidsboligbrukere med mulighet til å utføre hele eller deler av arbeidet sitt fra fritidsboligen, benyttet fritidsboligen sin gjennomsnittlig 12 dager mer enn øvrige yrkesaktive fritidsboligbrukere i 2007
? Pensjonerte og trygdede fritidsboligbrukere benyttet fritidsboligen gjennomsnittlig 20 dager mer enn øvrige fritidsboligbrukere i 2007
I forbindelse med redegjørelsen for fritidsboligfenomenets omfang og distribusjon i Norge, er det hovedsakelig benyttet offentlig tilgjengelige grunnlagsdata fra Statistisk Sentralbyrå, i tillegg til resultater fra tidligere forskning. Når det gjelder kjennetegn ved bruk og brukere av dagens fritidsboliger, presenterer notatet en del ferske tall fra Bygdeforsknings survey om fritidsboligfenomenet; ?By, bygd og fritidsboliger?, som ble gjennomført vinteren 2008.
Notat er skrevet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).
Arbeidet med notatet er for øvrig utført på grunnlag av innsamlede data og arbeid i forbindelse med Bygdeforsknings pågående forskningsprosjekt ?The Second Home Phenomenon and New Rural Conflicts: Implications for Policies for a Rural ?Part-Time? Repopulation?. Dette prosjektet går fra 2007 til 2011, med finansiering fra Norges forskningsråd.
Last ned notatet her:
