Bygdeforskning har studert sammenhengen mellom boplikt på boligeiendommer og helårs bosetting. Boplikt kan innføres for hele kommunen eller bare for enkelte områder av kommunen. I kommuner med boplikt i hele kommunen viser analysene ingen sammenheng mellom boplikt og helårsbosetting.
Samtidig er det gjennomført en spørreundersøkelse blant rådmenn i kommuner med boplikt på boligeiendommer. Analyser av disse dataene viser at de fleste kommuner som har boplikt på boligeiendommer oppfatter boplikten som et viktig virkemiddel, og at andelen bosetting ville bli redusert hvis forskriften ble opphevet.
Det kan være flere grunner til at studien ikke finner noen målbare effekter av boplikten. For det første omfatter boplikten ikke overdragelse innen nær familie. Slike overdragelser står for en betydelig andel av omsetningen. Videre er ikke virkningen av boplikten på bosetting i deler av kommunene studert. Det vil si at boplikten kan ha betydning i bestemte deler av kommunene, særlig i attraktive fritidsområder hvor det samtidig er en viss etterspørsel etter boligeiendommer. Dette kan være tilfelle både i kommuner med boplikt i hele kommunen og i kommuner med boplikt i soner.
I rapporten vises det til at faktorer som i hvilken region eiendommen ligger (sør/nord ? kyst/innland), folketall og antall eneboliger i kommunen har betydning for helårsbosettingen. Om boplikt gir mer helårsbosetting i soner innenfor kommunen er ikke undersøkt.
Studien omfatter kun boplikt på boligeiendom, ikke landbrukseiendom. I konsesjonsloven som ble vedtatt i 1974, fikk kommunene anledning til å innføre lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon). Da vil det som regel bli boplikt for eiendommer som omsettes utenfor nær familie. Men eier selv behøver ikke å oppfylle boplikten (upersonlig boplikt). Bakgrunnen for lovendringen var at det etter hvert i en del kommuner hadde blitt økt bruk av boliger til fritidsformål på eiendommer som kommunen primært ønsket brukt til fast bosetting. Siden 1974 har nærmere hundre kommuner vedtatt slik en forskrift. En del kommuner har senere opphevet forskriften. Per august 2008 har 66 kommuner nedsatt konsesjonsgrense. Omtrent 2/3 av dem har boplikt i hele kommunen, de øvrige har boplikt kun i soner av kommunen. Den eneste tillatte begrunnelsen for slik forskrift er sikring av helårsbosetting på boligeiendommer.
Om undersøkelsen
Med utgangspunkt i offentlig statistikk fra registeret over Grunneiendommer, Adresser og Bygninger (GAB), Landbruksregisteret og Folkeregisteret finner vi ingen sammenheng på kommunenivå mellom boplikt på boligeiendom og andel helårsbosatte boligeiendommer. I 42 utvalgte fritidskommuner som ikke har boplikt og som ikke har hatt det de siste 13 år (kontrollgruppen) er andel bosatte eneboliger, andel bosatte landbrukseiendommer under konsesjonsgrensen med boligbygning, og andel eneboliger med status som fritidsbolig i GAB-registeret lik som i de 47 kommunene med boplikt i hele kommunen. Multiple regresjonsberegninger ligger bak disse funnene.
Rapporten er en del av prosjektet ?Virker boplikten? En undersøkelse av landbrukseiendommer og eiendommer i 0?konsesjonsområder?, som fullfinansieres av forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA).
Les hele rapporten her:
