En ny rapport fra Bygdeforskning skisserer både flaskehalser og muligheter innenfor en næring som har vært preget av store og omfattende endringer de siste årene.

I rapporten pekes det på at skognæringa har vært gjennom en svært omfattende teknologisk utvikling. Samtidig er den offentlige skogbruksetaten betydelig redusert de siste tiårene og skogselskapene som aktør i næringa er marginalisert. 

De strukturelle endringene innebærer både en sterkere markedsorientering og at kapasiteten for motivasjon, planlegging og samarbeid i skognæringa er redusert. 

Den framvoksende kystskogen, skogen som energikilde, og positive klimabidrag innebærer samtidig at næringa har et stort potensial for vekst, enten dette måles i skogkultur, avvirkning eller politisk innflytelse og omdømme. Mange aktører i næringa ser store muligheter knytta til bioenergi- og klimafeltet. 

Rapporten peker imidlertid på at potensialet vil forbli uforløst med mindre man kan svare på noen utfordringer knyttet til samhandlingsforhold i næringa. Det vises det i denne sammenheng til både utfordringer og muligheter: 

? På bakgrunn av skogeiersamvirkets tradisjonelt sterke posisjon i tømmermarkedet, er det tidvis problemer med ulik informasjonstilgang og forskjellsbehandling mellom skogeiersamvirket og andre aktører i tømmermarkedet.

? Det er ingen aktører som alene kan overta den motivasjons og samordningsfunksjon de lokale skogetatene hadde tidligere. 

? I denne situasjonen har skogselskapene en historisk sjanse til å ta en ny og utvida rolle ? i samarbeid med andre aktører i næringa ? knyttet til mobilisering, motivasjon og samordning av en offensiv og tidsmessig skognæring.

Rapporten er finansiert av Skogselskapet i Trøndelag og Namdalen Skogselskap. 

Rapport og oppslag i Nationen 18. mai: