Regelen om boplikt i landbruket fører ikke til at folk bor på sine landbrukseiendommer mot eget ønske. Det er bolyst, og ikke botvang som preger de bosettingen på norske landbrukseiendommer. Bopliktsregelen har imidlertid en selekterende effekt ved at den i enkelte tilfeller er bestemmende for hvem som overtar en landbrukseiendom.
I minst hver tiende odelsoverdragelse hvor den som overtar eiendommen ikke har beste odel, virker bopliktsregelen slik at den ?overstyrer? rangeringen i odelsrekken og bidrar til at eiendommen overtas av en person som ønsker å bosette seg på eiendommen. Drøyt hver tiende odelsoverdragelse de kommende årene kommer høyst sannsynlig å være direkte påvirket av bopliktsregelen. Dette kan bidra til at boplikten har en konfliktdempende effekt i forbindelse med odelsoverdragelser.
Den klart viktigste grunnen til at man bor på landbrukseiendommen sin er at det er der man vil bo. I tillegg er slektstilknytningen til eiendommen viktig. Det å drive næringsvirksomhet på eiendommen er også en viktig grunn for å bo. Bopliktsregelen har mindre betydning, og analysen viser også at det er mange av eierne som ikke vet om det er boplikt på eiendommen eller ikke.
Selv om det å føre eiendommen videre i slektas eie for mange oppleves som en plikt, er denne pliktfølelsen ikke nødvendigvis negativt ladet. Det å bo på eiendommen oppleves av de fleste som et gode, men altså også som en plikt. Trivselen er altså høy, og vi finner at de som bor på landbrukseiendommen i signifikant større grad enn de som ikke bor på eiendommen trives der de bor. Det er ikke mange som har forsøkt å selge eiendommen de eier, og det er verdt å merke seg at 44.6 prosent av de som ikke bor på eiendommen oppgir at det er uaktuelt å selge uansett hvilken pris de måtte få på eiendommen.
Dette er noen av resultatene som kommer fram i en ny studie av hvordan bopliktsregelen i landbruket virker. Bopliktens effekt må forstås i forhold til andre regler, og da spesielt odelsloven og prisregulering på landbrukseiendommer. Det vil si at det er vanskelig å isolere effekten av boplikten ? den virker sammen med andre lovreguleringer. I tillegg virker den innenfor kulturelle normer som eksisterer innenfor landbruket, og den sterkeste av disse er normen om at landbrukseiendommer skal forbli i slektas eie. Denne normen er sterk og bidrar også til å gi boplikten legitimitet blant eierne av landbrukseiendommer.
Av andre sentrale funn i studien kan nevnes:
? 51,3 prosent av eierne av landbrukseiendommer støtter opp om boplikten, mens 33,7 prosent er mot. De resterende 15,1 prosentene har ikke gjort seg opp noen mening om boplikten. Oppslutningen om boplikten synes ikke å være svekket siden 1980, snarere tvert i mot. Oppslutningen er størst blant SP, FrF og SV sine velgergrupper, og lavest blant FrP- og Høyre-velgerne. Holdning til boplikten styrer i meget stor grad eiernes oppfatninger av bopliktens effekter lokalt. Det at boplikten er et inngrep i den personlige valgfriheten kan for enkelte være en tilstrekkelig grunn til å være mot-standere av boplikten.
? Om lag hvert fjerde tilfelle som får tidsavgrenset fritak fra boplikten søker senere om varig fritak. Analysen viser videre at det er grunn til å forvente at denne andelen vil være relativt uendret i årene framover.
? Eiendommer som har fått innvilget varig fritak fra boplikten i betydelig større grad ligger mer usentralt til sammenlignet med de andre eiendommene. Eierne av eiendommer med varig fritak fra boplikten opplever i størst grad at eiendommen ligger upraktisk og/eller usentralt til og at stedet eiendommen ligger er attraktivt som fritidsområde, mens de i minst grad opplever at stedet er attraktivt som boligområde og som arbeidsmarked.
? Planer om å pusse opp bolighusene på eiendommen synes i liten grad å være direkte påvirket av eiendommens bopliktsstatus. De investeringer en gjør i eiendommen er ikke direkte motivert ut fra hva man kan få ved salg, men er knyttet til egen bruk av eiendommen ? enten at man bor på eiendommen selv eller at den brukes som feriebolig.
? Det drives en eller annen form for næringsvirksomhet på halvparten av landbrukseiendommene. Andelen eiere som driver tradisjonell landbruksproduksjon eller tilleggsnæringer er betydelig høyere blant de som eier bopliktseiendommer. Om det drives næringsvirksomhet på eiendommen eller ikke bestemmes først og fremst av eiers vurdering av eiendommens egnethet for næringsvirksomhet, men resultatene viser også at det å bo på eiendommen har betydning og bidrar til at det drives næringsvirksomhet.
? Resultatene viser at det er grunn til å forvente at store deler av de som i dag har boplikt på eiendommen også kommer til å bo på eiendommen den dagen de ikke lengre har boplikt (innfridd femårsregelen).
? Eierne av landbrukseiendommer mener først og fremst at boplikten har ført til mer lokalt eierskap til landbrukseiendommer og hindret at landbrukseiendommer er blitt fritidsboliger. Positive effekter på bosettingen er i mindre grad framhevet som en effekt. Jo mindre attraktivt området er som boligområde og hvor godt kulturlivet i kommunen er, desto større effekt vurderes boplikten å ha for bosettingen i området.
Resultatene kommer fram gjennom en større spørreundersøkelse til et utvalg på 3 329 eiere av landbrukseiendommer. Rapporten er den siste av fire rapporter fra prosjektet ? Virker boplikten? En undersøkelse av landbrukseiendommer og eiendommer i null-konsesjonsområder? som er finansiert av Forskningsmidlene over jordbruksavtalen.
Les rapporten og oppslag i Nationen og Adresseavisen her:
