Trine Magnus, Reidar Almås og Reidun Heggem diskuterer i en artikkel i tidsskriftet Etikk i Praksis nr. 1 2009 i hvilken grad økt oppmerksomhet om miljø- og klimaspørsmål, har påvirket forbrukernes holdninger til genmodifisert mat.
Artikkelen drøfter hvordan norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg gjennom årene. Allerede da genteknologi ble etablert som et eget forskningsfelt og utviklingsområde på 1980-tallet, viste den norske opinionen stor skepsis. Den norske lovgivningen tidlig på 1990-tallet utmerket seg også som den mest restriktive i Europa. Dette bildet endret seg ikke mye i løpet av 1990-tallet, mens opinionen i mange europeiske land i disse årene kom mer på linje med den norske. I hele denne perioden var både forbrukeropinionen og lovgivningen i USA langt mer aksepterende enn i Europa, noe som ga seg utslag i en handelskonflikt som toppet seg med EU sitt moratorium for utsetting av genmodifiserte planter i 1999.
I 2007 ble global oppvarming, klimautfordringer og høye matpriser høyaktuelle tema på den internasjonale dagsorden. Vår antakelse er at økt oppmerksomhet omkring disse miljøutfordringene kan ha betydning for hvordan norske forbrukere oppfatter den samfunnsmessige betydningen av moderne bioteknologi i matproduksjon. En kan tenke seg at miljødebatten i kjølvannet av klimaendingene både kan føre til økt skepsis eller mindre skepsis til genmodifisert mat.
Artikkelen viser at nordmenns dominerende holdning til genmodifisert mat fortsatt er negativ. Det har ikke vært noen betydelig utvikling i positiv retning, slik vi ser for medisinsk genteknologi. Men det er en stor gruppe som ikke er avvisende til å kjøpe eller spise genmodifisert mat. I perioden 2002 og 2007 er det en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer dersom bruk av genteknologi i matproduksjonen kan føre til en helse- eller miljøgevinst (mindre sprøytemidler). I størst grad gjelder dette den yngre del av befolkningen.
Mye tyder på at klimakrisen og stigningen i matprisene på verdensmarkedet gir økt fokus både på bærekraftig utvikling og på økt produksjon. En global matkrise kan føre til større etterspørsel etter genmodifiserte plantesorter og produkter. Den økte vekten på nytteargumenter kan få både primærprodusenter og forbrukere på gli. Det er først når mindre bruk av sprøytemidler og positiv virkning for egen helse stilles i utsikt at forbrukerne kommer på gli med hensyn til genmodifisert mat, og i størst grad gjelder dette hos de unge. Denne dreiningen har blitt sterkere med årene, og den er mest uttalt blant de yngste. Det kan bety at miljødebatten i kjølevannet av klimaendringene gir grunnlag for redusert skepsis. Det virker som at et flertall avveier nytte mot risiko, og at disse kan være villige til spise genmodifisert mat den dagen miljøargumentene er sterkere enn risikoargumentene. Et tilsynelatende paradoks her er at de norske respondentene selv ikke mener at de har endret holdning i positiv retning. Det kan tyde på at det fremdeles stilles store krav til signifikante helse- og miljøeffekter av de genmodifiserte produktene.
Artikkelen ?Spis ikke, med mindre helsa eller miljøet blir bedre! Om utviklingen i norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat? er publisert i Etikk i Praksis nr.1 2009. Artikkelen viser resultater fra prosjektet ?Public dialogue on genetically modified food-communication between conflicting actors about a stigmatised technology? som er finansiert av Norges forskningsråd (2004?2009).
Les artikkelen her:
