Flere norske og internasjonale forskningsinstitusjoner har nå offisielt startet et forskningsprosjekt om reiseliv og landbrukets kulturlandskap.

Prosjektet, som opprinnelig ble initiert av Norsk institutt for skog og landskap og NHO Reiseliv, har akronymet «Cultour» etter «Cultural landscapes and tourism». Målet er å øke den forskningsbaserte kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet. Kulturminner står også sentralt i prosjektet. 

Bakgrunnen for prosjektet
Det har lenge vært antatt at reiselivet i Norge avhenger av et vakkert og velskjøttet kulturlandskap. Denne antagelsen har imidlertid aldri blitt tilfredsstillende vitenskapelig dokumentert. Målet med dette prosjektet er derfor å øke kunnskapen om forholdet mellom jordbrukets kulturlandskap, forvaltningen av det og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet, forteller prosjektleder Anders Bryn ved Norsk institutt for Skog og landskap.

En av utfordringene i prosjektet vil være å utvikle en romlig eksplisitt modell som dekker kulturlandskapet i Norge. Utfordringene er spesielt knyttet til utmarkas kulturlandskap som per dags dato ikke har noe eget kartgrunnlag. Vi vil derfor benytte oss av prediktiv modellering i GIS for å legge til rette et kart som omfatter både innmarkas og utmarkas kulturlandskap. Dette kartet vil deretter bli benyttet i ulike analyser av bl.a. reiselivsmønster og overnatting, viktige destinasjoner og turisters veivalg, samt andre temaer som kulturminner og nasjonale turistveier. 

En annen viktig utfordring vil være å kartlegge årsaker til, effekter av og mønstre innen gjengroing av kulturlandskapet, samt å modellere framtidige endringer. I denne sammenheng vil det blant annet være sentralt å koble lokale landskapsstudier med de nasjonale sannsynlighetsmodellene for landskapsendringer. 

I tillegg vil det være nødvendig å se nærmere på om og i hvilken grad gjengroing og forfall i kulturlandskapet faktisk har noen effekt på reiselivsmønsteret, eller hvordan turistene opplever landskapet og reisen. Studier av turisters opplevelse av kulturlandskapet og kulturminner vil derfor være et viktig tema i dette prosjektet. Dette krever en kvalitativ innfallsvinkel hvor turistens kunnskap og forståelse av kulturlandskapet settes i fokus. 

Dagens samarbeid mellom ulike aktører i kulturlandskapet kan med fordel styrkes. Gjennom dette prosjektet ønsker vi sammen med partnerne å utvikle modeller for samarbeid om framtidig forvaltning av dette landskapet. Den fremtidige forvaltningen bør baseres på kunnskap fra et overvåkingsprogram, og utviklingen av et slikt program er viktig for prosjektet, fortsetter Bryn.

Implementering av modellene for samarbeid og overvåking vil bidra til å bedre reiselivets infrastruktur, fremtidige markedsføring, landskapsforvaltning, samt styrke samarbeidet mellom ulike interessegrupper i kulturlandskapet. Modellene vil fokusere på kontrollsystemer, fremtidige landskapsendringer og prosessplanlegging for en systematisk landskapsforvaltning. 

Forskningsprosjektet har en ramme på 12 millioner kroner, samt noe egenfinansiert innsats fra partnerne i prosjektet. Prosjektet skal også øke forståelsen av kulturlandskapets rolle for ulike sektorer innen reiselivet og for turistenes opplevelse av landskapet. Videre skal prosjektet:
kartfeste hovedutbredelsen av de fysiske kulturlandskapene i Norge
undersøke og dokumentere ulike drivkrefter og forvaltningsregimer som påvirker dette landskapet
modellere sannsynlighet for landskapsendringer spesielt innen kulturlandskap som er identifisert som viktige for reiselivet
vurdere effektene nasjonalt av de modellerte landskapsendringene for ulike kategorier freda kulturminner
bidra til bedre forståelse av hvordan og hvorfor ulike kategorier av turister opplever landskapet og dets kulturminner som de gjør
videreutvikle og implementere metoder og begreper for studier av turisters opplevelser i kulturlandskapet
styrke den nasjonale kompetansen innen samordnet forvaltning og utnyttelse av kulturlandskap og dets kulturminner med betydning for reiselivet
utvikle et overvåkingsprogram for reiselivets kulturlandskap

Cultour er et kompetanseprosjekt med brukerfinansiering, hvor Norges forskningsråd bidrar med 80 prosent av finansieringa. Partnerne i prosjektet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Riksantikvaren, Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge bidrar med resten.

De norske forskningspartnerne er Norsk institutt for skog og landskap (prosjektansvarlig), Norsk senter for bygdeforskning og Transportøkonomisk institutt. De internasjonale forskningspartnerne er The Macaulay Land Use Research Institute og Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research WSL.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.