Sammen med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har Bygdeforskning evaluert de fylkesvise BU-midlene. Det konkluderes blant annet med at virkemidlet egner seg til å få bønder til å modernisere produksjonsutstyret i tradisjonell jordbruksproduksjon med lønnsomhetsproblemer. Noe som er helt i tråd med virkemidlets egentlige hensikt.
Analysene som Bygdeforskning har gjennomført i evalueringen viser at BU-midler til tradisjonelt landbruk er viktig for å holde oppe takten i fornyingen av driftsapparatet i landbruket, og midlene bidrar til å holde både økonomien og optimismen hos bøndene oppe. BU-midler til nye næringer/tilleggsnæringer er viktig for nyskaping og etableringer av tilleggsnæringer i norske bygder.
Bygdeforsknings analyser er basert på surveydata og intervjuer med bønder og ansatte i den kommunale landbruksforvaltninga. Vi finner bl.a. at bønder som har mottatt BU-støtte har et mer optimistisk syn på økonomien i landbruksnæringen og har en mer langsiktig planleggingshorisont, som også gjerne inkluderer neste generasjon, enn bønder som er pessimistiske med tanke på de økonomiske mulighetene og som holder muligheten åpen for å legge ned driften. Datamaterialet sannsynliggjør at BU-midlene utløser investeringer som ellers ikke vill ha blitt foretatt. BU-midlene gir flere bønder muligheten til å investere i driftsapparat og nye næringer og er i så måte en motvekt mot strukturrasjonaliseringen i landbruket.
Både bøndene og saksbehandlerne utrykker skepsis til at BU-støtten fører til bedre inntekt i landbruket på kort sikt. Det synes heller ikke bøndene å forvente. BU-midlene bidrar til å opprettholde gårdsbruk, men ikke nødvendigvis mer lønnsomme bedrifter. Det er snarere et behov for å foreta investeringer som er nødvendige for å kunne drive bruket videre, enn forventning om bedret økonomi som ligger bak investeringene og en søknad om BU-midler.
Det er også slik at det ikke bare er den økonomiske støtten i seg selv som har positiv betydning, men også den rådgivning og veiledning som bøndene får fra landbrukskontoret underveis i prosessen. Det at både landbrukskontor og Innovasjon Norge gir støtte på søknaden er også av betydning ? en endelig bekreftelse på at investeringen er fornuftlig.
Bygdeutviklingsstøtten, som først og fremst består av investeringsstøtte til tradisjonelt jordbruk, har en viktig rolle i landbrukspolitikken. Det bør derfor forstås som et investeringsvirkemiddel, og at både sysselsetting, lønnsomhet og bosetting i beste fall er ?bi-effekter? av virkemidlet. Et sentralt mål for landbrukspolitikken er å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet. Det krever investeringer, og for en næring med dårlig lønnsomhet krever det også investeringsstøtte. BU-ordningen viser seg i praksis å stimulere investeringene og bidrar dermed til et investeringsnivå som er mer i tråd med landbrukspolitiske målsettinger.
I evalueringen etterlyses en klargjøring av mål og virkemidler for BU-ordningen. Tre ulike og tildels motstridende hensikter ligger bak dagens ordning. En er å sørge for tilstrekkelig fornyelse av produksjonsapparatet i tradisjonelt landbruk med tydelige kriterier for struktur og geografisk spredning. En annen er å sørge for diversifisering og utvidet næringsgrunnlag på den enkelte bondegård. En tredje er å skape grunnlag for styrket innovasjon i all landbruksbasert næringsvirksomhet. De tre målene krever ulike virkemidler.
Evalueringsrapporten foreslår ikke vesentlige endringer i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge er egnet til å ivareta både vanlige investeringsordninger og innovasjonsvirkemidler. Det er imidlertid stort behov for å samordne deler virkemiddelbruken i fylkene. Her kan det være naturlig å knytte endringer til forvaltningsreformen. Så langt har forvaltningsreformen gitt noen små bidrag til at fylkeskommunen får en sterkere rolle også innenfor landbrukspolitisk virkemiddelbruk. Samordning av næringsutviklings- og innovasjonstiltak med basis i landbrukets ressurser, kan styrke fylkeskommunens rolle.
Kort om BU-midlene
Evalueringen av Bygdeutviklingsordningen gjelder et landbrukspolitisk virkemiddel som medfører samlede kostnader på rundt kr 500 mill årlig. Hoveddelen er tilskudd til investeringer i anleggsaktiva for tradisjonell jordbruksproduksjon. En mindre del går til å støtte utvikling av andre gårdsbaserte næringer som småskala motproduksjon, gårdsbutikker, omsorg og undervisning på gården. Investeringsstøtten har vært en sentral del av landbrukspolitikken i hele etterkrigstiden.
Evalueringen er gjennomført i et samarbeid mellom Bygdeforskning og NILF på oppdrag fra Landbruks og matdepartementet ved Innovasjon Norge.
Les Bygdeforsknings delrapport fra evalueringen og hovedrapporten fra NILF og Bygdeforskning her:
