Notatet er utarbeidet på oppdrag for Trondheim kommune, og det viser at utviklingen og organiseringen av Inn på tunet i Trondheim fungerer godt for kommunen som kjøper av tjenestene. Dette skyldes i stor grad strategiske grep, men også noen fordelaktige omstendigheter.
Notatet ?Trondheimsmodellen for inn på tunet? omfatter en beskrivelse av hvordan denne næringen har utviklet seg i Trondheim, og hvordan arbeidet på dette feltet er organisert. Notatet er skrevet på bakgrunn av informasjon innhentet gjennom intervjuer med representanter fra henholdsvis administrasjonen, politikerne og tilbyderne i Trondheim.
Noen sentrale kjennetegn ved Trondheimsmodellen som fremheves er:
Kjøpersida (kommunen) driver utviklingen av sektoren; satsingen grunner slik først og fremst i innbyggernes særskilte behov, og ikke i bøndenes behov for en tilleggsnæring
Hovedansvaret og oversikten er etablert høyt opp i kommunestrukturen; på rådmannsnivå (rådmannens fagstab)
En tverrpolitisk og tverrsektoriell oppslutning om satsingen
Friske midler avsettes fra politisk hold
God samhandling og oppgavefordeling mellom rådmannens fagstab og landbrukskontoret, samt Fylkesmannens landbruksavdeling
Delegering av ansvar til enhetsnivå (kommunale helsetiltak, skoler)
Høy ressursbruk i utviklingen av nye tilbud
Et tydelig fokus: langsiktighet og kvalitet til en fornuftig pris
I notatet påpekes det også enkelte gunstige omstendigheter som synes å ha bidratt til den foreliggende modellen. Det at kjøpersida (kommunen) har en såpass sentral rolle i utviklingen av tilbud, skyldes at det var her initiativet ble tatt allerede fra starten av. Det var ildsjeler i sentrale posisjoner innenfor helsesektoren i kommunen som tok initiativet til en satsing på Inn på tunet, og som gjorde at man fikk forankret satsingen såpass høyt opp i systemet som på rådmannsnivå. Oppstarten skyldes slik de helsefaglige ansattes kjennskap til, og verdsetting av landbruket. Videre har politikerne i kommunen vært positive til satsingen allerede fra begynnelsen av. Dette kan sees i sammenheng med landbrukets posisjon i Trondheim kommune, da kommunens identitet i en viss grad er knyttet til landbruket og ?det grønne?. Mens helse- og læringseffektene av Inn på tunet er hovedmotivet bak satsingen, synes det både blant politikere og på administrativt nivå å eksistere en bevissthet om et overordnet ansvar for ivaretakelsen av det bynære landbruket. Det må i tillegg nevnes at Trondheim kommune er en kommune hvor man liker å være i front, og som ønsker å sette seg selv på kartet. Dette gjenspeiles i kommunens Inn på tunet-satsing.
Inn på tunet er et krevende felt, da det involverer flere ulike aktørgrupper med hver sine interesser og behov. Likevel synes Trondheim kommune å ha oppnådd mye. Fokus på kvalitet foran kvantitet, samt evnen til å tenke nytt, synes å være essensielle egenskaper i denne sammenheng. Bygdeforskning har i dette notatet ikke fokusert mye på øvrige parters (tilbydere og brukere) erfaringer med kommunen. Notatet viser imidlertid at man har klart å utvikle en modell som fra Trondheim kommune sitt ståsted ser ut til å fungere svært godt.
Les notatet i sin helhet her:
