Som del av forskningsprosjektet ?Fra ti til en ? eiendomsoverbyggende samarbeid for private, personlige skogeiere i kystskogbruket?, har forsker Gro Follo kartlagt slike samarbeid i Norge. Resultatet av kartleggingen gis i en ny rapport fra Bygdeforskning.
Gjennom blikket til sentrale aktører knyttet til dem, presenteres skogsamdriftene i Oppdal (Fagerhaug Skogsamdrift, Finnmoen Skogsamdrift og Elgsmoen Skogsamdrift), Roltla Skogsamdrift, Småteigene Andelslag BA, Holsmoen-samarbeidet og Østsiden Utmarkslag/Knut Kvale. Samarbeidene dekker tidsperioden fra og med 1969 og opp til i dag. Samtlige inkluderer en form for samarbeid rundt forvaltning av skogen. I dem alle er det også noen som tar et helhetlig grep. Dette inkluderer å betrakte flere eiendommer under ett og å ha et eiendomsoverskridende blikk for forholdet mellom skogen, terrenget, driftsteknikken og veinettet.
Eiendomsoverbyggende samarbeid og eiendomsoverskridende blikk er fruktbart å vurdere gitt dagens skogbruksvirkelighet. I norsk skogbruk er skogeieren en vesentlig person. Hun eller han er den som formelt beslutter om det skal skje skogbruksaktivitet eller annen grunneierbasert aktivitet i skogen. Det er mange eiere. Statistisk sentralbyrås nyeste tall viser at det i 2008 var 112.816 eiendommer med minst 25 dekar produktiv skog eid av personlige skogeiere. De eier ikke mye skog hver, og langt fra nok til å kunne leve av inntektene fra skogen alene. I norsk økonomisk virkelighet må en ha godt over 5.000 dekar produktiv skog for å kunne gjøre det. Det er det ikke mange som har. I 2008 og blant de personlig eide skogeiendommene var det bare 818 som var så store. Det fragmenterte skogeierskapet med de mange små skogeiendommene står i en viss motsetning til norsk politikk for skogen og skogbruket. Det er høye ambisjoner for skogens bidrag i klimaproblematikken, bevaring av biologisk mangfold, verdiskaping og opprettholdelse av levende bygder. Disse politiske målene skal nås på samme tid som offentlig skogbruksforvaltning er bygd ned, og det er store ulikheter i skogeieres skogbrukskompetanse fra de med svak kunnskapsressurs til de skogbrukskompetente. I tillegg er teigblanding relativt utbredt, en skogteig her og en annen der blandet med andres teiger her og der, gir ytterligere en dimensjon til problematikken. I dette sakskomplekset har kystskogbruket særskilte utfordringer. I fylkene langs kysten fra og med Rogaland til og med Finnmark er gjennomsnittseiendommen mindre, teigblandingen mer utbredt og tradisjonen for skogbruk svakere enn i innlandsfylkene ? og det samtidig som resultatene av skogreisningen manifesterer seg som store mengder skog i god vekst.
Hva kan læres av tidligere samarbeid? Rapporten skildrer hvordan de eiendomsoverbyggende samarbeidene initieres. ?Da jobbet vi ganske intenst,? meldes det fra Roltla-samarbeidet, og ?vi? er ansatte skogbruksaktører som dro det i gang. ?Dialog er roten til alt godt,? lyder det fra Holsmoen, det er dialogen med skogeierne det siktes til. I rapporten brettes det ut hvordan samarbeidene forløper, hvilke prosesser en går gjennom og hvilken organisering en ender opp med. Grundig forarbeid i forbindelse med skogtakst og fordelingsnøkkel for skogeiernes inntekter og utgifter, trekkes frem fra skogsamdriftene i Oppdal som et pre. Noe som er for småtteri å regne, er inkludert i vedtektene. Imidlertid skal det av og til ?så forferdelig lite til før det blir misnøye?, påpekes det derfra. Småteigene-eierne ender opp med registrering i offisielt foretaksregister. Over 10 år må Småteigene Andelslag BA vare, slår vedtektene fast. Betraktninger rundt flerbruks- og landskapshensyn, kontinuitet i verdiskaping og rettferdig fordeling mellom medlemmene ligger bak. I samarbeidet Østsiden Utmarkslag/Knut Kvale trekker Kvale sosiale og kulturelle veksler på strukturer som allerede finnes i utmarkslaget, tid på formaliteter har de etter eget sigende ikke brukt. Tynningsopplegget synes å lykkes. ?Nå har vi trigget beslutningsevnen? ? skogeiernes ? er budskapet fra det samarbeidet, og med det går en løs på trinn to: Avstandsregulering. Totalt sett: En synes å få gjort det en har satt seg fore å gjøre, og det selv om en dels gjør det på ulikt vis.
Rapporten konkluderer ikke med hensyn til hvordan en best skal gå frem for å få til et eiendomsoverbyggende samarbeid. Det er knyttet til den funksjon rapporten er tenkt å skulle ha innen forskningsprosjektet ?Fra ti til en?. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, forskningsmidlene over jordbruksavtalen og skognæringen i kystskogbruksfylkene.
Her kan du lese mer om prosjektet ?Fra ti til en?.
Her kan du lese mer om prosjektets oppstartssamling
Les mer om Prosjekt Kystskogbruket her og her
Last ned hele rapporten her:
