Til tross for at kun tre prosent av norske arbeidstakere er sysselsatt i landbruket, står sektoren for 20-30 prosent av alle dødsulykker i arbeidslivet. Dette er en situasjon som har vedvart over mange år, og som Bygdeforskning sammen med Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital og IRIS nå skal i gang med et større forskningsprosjekt på.
De siste 25 årene har det ikke blitt gjennomført forskning av betydning på HMS generelt eller ulykker spesielt i norsk landbruk. Vi mangler altså kunnskap om årsaker til ulykker i norsk landbruk, og i tillegg har vi heller ikke noen god oversikt over antall ulykker. Statistikken over dødsulykker er god, men ulykker som fører til skader er sterkt underrapportert, og statistikken er derfor svært mangelfull. Det vil ofte være lite som skiller en ulykke med skade fra en dødsulykke; forskjellen er ofte det vi betegner som flaks. Det er derfor mye å lære av alle typer ulykker i landbruket. I dette prosjektet vil vi studere ulike problemstillinger knyttet til helseutfordringer hos bønder, holdninger til helse og sikkerhet, samt faktorer som påvirker disse holdningene og risikoen for arbeidsrelaterte skader. En del av prosjektet er derfor å framskaffe bedre oversikt over helseutfordringer, ulykker og arbeidsrelaterte skader i norsk landbruk. Studien tar utgangspunkt i bonden selv, men med vektlegging av at bønder inngår i en større helhet, bestående av familie, naboer, innleid arbeidskraft etc. Studien omfatter både jordbruk, skogbruk og hagebruk.
Hovedformålet med prosjektet er å framskaffe ny kunnskap om sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker som skal bidra til å redusere antall ulykker i norsk landbruk. I tillegg til Bygdeforskning (prosjektleder), Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim og International Research Institute of Stavanger (IRIS) inngår tre internasjonale institutt som samarbeidspartnere i prosjektet – Department of Work Science, Business Economics and Environmental Psychology, Swedish University of Agricultural Sciences (SLU), Working medical clinic (Arbejdsmedicinsk clinic), regionsykehuset Herning og Department of Environmental, Agricultural, and Occupational Health, University of Nebraska. Forskerne i prosjektet har ulik faglig bakgrunn, og dette gjør det mulig å studere temaet ut fra ulike perspektiver.
Prosjektet er anvendt og det vil legges stor vekt på å omsette kunnskapen i konkrete forslag til tiltak som vil bidra til å redusere antall ulykker i norsk landbruk.
Problemstillingene som skal belyses gjennom prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker, som samlet vil gi en beskrivelse av situasjonen i norsk landbruk når det gjelder helseutfordringer og ulykker, HMS-kultur, kunnskap om årsaker til ulykker i landbruket og forslag til forebyggende tiltak.
Arbeidspakke 1 består av en survey i kombinasjon med analyse av registerdata, og den skal besvare følgende problemstillinger:
Hva er omfanget av ulike plager og ulykker som fører til skader blant norske bønder (både i jordbruk og skogbruk)?
Er det forskjeller i forekomsten av ulykker mellom grupper av bønder, og hva er eventuelt årsaken til disse forskjellene?
Hvilke konsekvenser har bønders helseplager og ulykker på utviklingen av gården (type og størrelse på produksjon, eierskap, osv.)?
Hva slags skader og diagnose er årsaker til sykefravær inntil ett år?
Hva er de langsiktige effektene av ulykker og sykdommer for videre tilknytning til arbeidslivet?
Arbeidspakke 2 er en eksplorerende studie av HMS-kultur i norsk landbruk, hvor det vil bli brukt både kvalitative data (casestudie i tre bygder) og kvantitative data (representativ nasjonal survey jfr. Arbeidspakke 1). Følgende problemstillinger er knyttet til denne arbeidspakken:
Hva preger HMS-kulturen(e) i norsk landbruk? (Tema: Holdninger til risiko og sikkerhet, faktorer som påvirker disse holdningene, forståelse av HMS-kultur, aktører involvert i ut-vikling av HMS-kultur, refleksjoner om sikkerhet relatert til gården som både arbeidssted og bosted, identifisering og beskrivelse av ulike HMS-kulturer og arbeidsinnvandreres inn-flytelse på og utfordringer med de eksisterende HMS-kulturer.)
Hvordan kan sikkerhetskulturen blant norske bønder endres, både på individnivå og på det kollektive (organisatoriske) nivå?
Endringsprosesser I Norsk landbruk kan medføre nye risikofaktorer for bønders fysiske og mentale helse. I hvilken grad påvirker slike endringsprosesser (økonomiske, strukturelle, mekanisering, profesjonalisering, diversifisering) risikoadferd og sannsynligheten for at det skjer ulykker?
Arbeidspakke 3 fokuserer på bøndenes erfarte kompetanse om sikkerhet, og spesielt i lys av den kunnskap de tilegner seg gjennom deltakelse på Landbrukets HMS-tjeneste sine HMS-kurs. Følgende tre problemstillinger vil bli analysert:
Hvordan opplever bøndene sin egen kompetanse/kunnskaper/ferdigheter om maskiner, ut-styr og arbeidsmetoder?
Hva er årsakene til at bøndene søker informasjon og kunnskap om HMS?
Hvordan opplever bøndene HMS-kursene og innføring i HMS, og hvilke praktiske, fore-byggende effekter har deltakelse på slike kurs på kort og lang sikt?
Arbeidspakke 4 vil være basert på resultatene fra arbeidspakke 1-3 og erfaringer fra forskning om forebygging av arbeidsulykker i andre næringer, og formålet er å komme med forslag til konkrete forebyggende tiltak for norsk landbruk. Arbeidspakken har følgende problemstillinger:
Hvordan kan man forebygge ulykker innen jord- og skogbruk?
Hvordan kan en endre en uønsket sikkerhetskultur?
Hvordan og hva kan landbruksnæringen lære av andre næringer, som bygge-/anleggs- og petroleumsindustrien med hensyn til sikkerhet og forbygging av ulykker?
Hvordan kan man lage et bedre rapporterings- og registreringssystem for ulykker i landbruket?
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (Natur og næring) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Prosjektet er fireårig (2011-2014) og har et samlet budsjett på 12 505 000 kr, hvorav 300 000 er egenfinansiering.
Se omtale av prosjektet i Trønderavisa her:
