I rapporten Små samfunn tar sats oppsummeres erfaringer fra følgeevalueringen av Småsamfunnssatsingen. Selv om ikke alle prosjektene i Småsamfunnssatsingen har nådd målsetningen konkluderes det med at satsningen i det store og hele har hatt positive effekter i lokalsamfunnene.
Forskerne finner at de kommunene som har småsamfunnsprosjekter oppfyller i stor grad de krav som KRD har satt til å være et småsamfunn. Det bekrefter at satsingen rettes mot de områdene som den er tenkt å fremme utvikling i. Det er stor bredde og variasjon i målene for de enkelte pilotene, fra å skape arbeidsplasser og tilflytting til å øke trivsel og tilhørighet blant innbyggere og fritidsbefolkning.
Studien av de utvalgte pilotene i satsingen viser at noen har nådd sine mål, andre har bare delvis nådd målene. En hovedkonklusjon er likevel at Småsamfunnssatsingen virker. Det begrunnes med satsingens betydning for mobilisering og engasjement i lokalt utviklingsarbeid. Den har vært et supplement til ordinære støtteordninger og forvaltningsapparat. I tillegg har satsingen bidratt til styrket motivasjon i lokalt utviklingsarbeid og bedre synliggjøring av det arbeidet som gjøres lokalt. Det er med andre ord bygget opp under lokal vekstkraft.
I flere av prosjektene har støtten bidratt til at en helhetlig strategitenkning har vært mulig. Dette er effekter som er vanskelig å måle. Mange piloter er også en del av større satsinger i sin region, og en analyse vil ikke kunne vise en ren årsak-virkning av Småsamfunnssatsingen. Satsingen har bidratt til kompetansebygging i lokalt utviklingsarbeid, noe som kan gi større og flere effekter på sikt.
Rapporten peker på at satsinger av denne typen har et forbedringspotensial særlig knyttet til utfordringene i de lokale prosjektene. Utfordringene dreier seg blant annet om svak forankring, mangel på forpliktende avtaler mellom aktører, stor frivillig innsats, prosjektlederensomhet, manglende læringsoverføring og usikkerhet for videre drift. Satsingen gir heller ingen varige effekter med mindre den støttes av kommunale, regionale og/eller nasjonale prioriteringer på bredere politikkområder.
Til senere satsinger anbefales blant annet: Inngåelse av avtaler og klare ansvarsforhold mellom deltakende parter, gjennomføring av målrettede samlinger med forpliktende deltagelse, bevissthet rundt og strategier i forhold til differensiert prosjektportefølje, krav til støttende organisering rundt prosjektleder, innføring av mentorordning og partnerskap mellom sektorer i offentlig forvaltning, opprettelse av ressursbank for ildsjeler, tydeliggjøring og styrking av KRDs rolle i forhold til småsamfunn, og en veileder i lokal samfunnsutvikling.
Veileder i lokal samfunnsutvikling finner du her
Om rapporten på KRDs hjemmeside
Andre publikasjoner fra følgeevalueringen/basert på småsamfunnssatsningen:
Holm, F. E. og E. P. Stræte (2008). Utfordringer i lokalt utviklingsarbeid. En delrapport fra følgeevalueringen av Regjeringens småsamfunnssatsing. Rapport 14/2008. Trondheim, Norsk senter for bygdeforskning.
Les denne rapporten her.
Holm, F. E., A. Kroken, B. Logstein og M. Villa (2010). Hatten av! En analyse av
prosjektlederrollen i lokale samfunnsutviklingsprosjekter. Rapport 2/2010. Trondheim,
Norsk senter for bygdeforskning.
Les denne rapporten her.
Les hele sluttrapporten fra følgeevalueringen her:
