I en kronikk i Nationen 2. mars diskuterer Bjørn Egil Flø og Anne-Marit Haugland Grimsbo turisters syn på og forhold til det norske landskapet. Utenlandske turister har et noe annet forhold til gjengroing av kulturlandskapet enn nordmenn har, men det betyr ikke nødvendigvis at gjengroing er udelt positivt fra et turismesynspunkt.

Mens antallet nordmenn som driver friluftsliv er noenlunde stabilt, så øker gjennomsnittsalderen. Og i følge Direktoratet for naturforvaltning, som har ansvaret for den nasjonale friluftslivsforvaltningen, er en av de største utfordringene man står overfor å rekruttere unge inn i friluftslivet. Manglende rekruttering til friluftsliv kan både på kort og lang sikt ha betydelige negative konsekvenser for folkehelsa. 

Samtidig har flere forskere har påpekt den sosiale betydningen av menneskers relasjoner til naturen og hvordan dette igjen kan reprodusere sosial ulikhet og vedlikeholde maktstrukturer i samfunnet. Ekskludering fra friluftslivet gir altså ikke bare fravær av de positive helseeffektene av å delta, men kan aktivt bidra til ytterligere sosial differensiering med påfølgende effekter for folkehelsa.

Prosjektet ”Folkehelse og friluftsliv – Offentlig forvaltnings rolle i rekrutteringen av unge friluftslivsutøvere i Midt-Norge” skal berede grunnen for et større forskningsprosjekt gjennom å identifisere sentrale problemstillinger offentlig forvaltning står overfor i forhold til folkehelse og friluftsliv i tre midtnorske kommuner. Videre skal vi utvikle et tverrfaglig nettverk innen friluftsliv og helse i Midt-Norge og vi skal sammenstille relevant norsk og internasjonal litteratur på feltet. 

Samarbeidspartnere er Geografisk institutt ved NTNU og Macaulay Land Use Research Institute i Skottland.

Dato: 01.03.2011