I en nylig publisert artikkel i Scandinavian Journal of Forest Research tar bygdeforsker Gro Follo opp forhold i norsk skogbruksvirkelighet som må finne sin løsning skal de høye og komplekse politiske målene for skogen kunne nås. Artikkelen har direkte relevans til det pågående arbeidet med den nye stortingsmeldingen om norsk landbruk.

Artikkelen fokuserer på manglende samsvar mellom tre forhold. For det første viser Follo at det er manglende skogbrukskompetanse hos grupperinger av personlige skogeiere. En mangel forskeren mener vil bre seg utover og øke fremover. For det andre påpeker publikasjonen at skogbrukets private og offentlige veiledningsapparat er redusert. Reduksjonen harmonerer dårlig med den rolle Follo påviser at skogbruksansatte spiller i skogeiers beslutningsprosess, det være seg om skogeier er skogbrukskompetent eller ikke. Reduksjonen er videre ikke i samsvar med skogeieres nåtidig og fremtidig manglende skogbrukskompetanse ettersom slikt fravær skulle tilsi økning av veiledningskorpset. For det tredje skal skogbruket ifølge norsk skogpolitikk i økt grad bidra blant annet til å motvirke klimaforverring, bevaring av biologisk mangfold og verdiskaping. Forventningen om dette økte bidraget samsvarer ikke med fraværet av skogbrukskompetansen og reduksjonen i veiledningsapparatet.    
For å bedre på situasjonen og da øke skogeiernes mulighet til å imøtekomme de politiske fordringene, ser Follo seks alternativer: 
(1) endre eiendomsstrukturen slik at det blir mer skog på den enkelte eiers hånd 
(2) ha mer av og mer spesifikt skogeiertilpassede tiltak hvor skogbruksansatte baserer seg på en proaktiv, oppsøkende virksomhet 
(3) introdusere nye passive incitament (skatt, tilskudd, etc.) som er mer tilpasset ulike skogeierkategorier enn hva tilfellet er i dag
(4) innføre driveplikt 
(5) endre eierformstrukturen slik at en får en mindre andel eiere som er personlige skogeiere og en større andel som er såkalte upersonlige
(6) endre bruksstrukturen ved å organisere eiendomsoverbyggende samarbeid for skogeiere.  
Follo formoder at alternativ 2, 3 og 6 er det som kan være enklest for regjeringen å gripe til. Før noen av disse mulighetene velges, må imidlertid regjeringen erkjenne det manglende samsvar mellom skogeieres fravær av skogbrukskompetanse, reduksjonen i veiledningsapparatet og regjeringens politiske mål.
Artikkelens tittel: Factors influencing Norwegian small-scale private forest owners’ ability to meet the political goals.
Artikkelen ble publisert på nett (iFirst) 30. mars 2011, og vil bli publisert i papirversjon i Scandinavian Journal of Forest Research noe senere.
For de som har tilgang til iFirst, kan artikkelen leses i fulltekst her:
Scandinavian Journal of Forest Research