I et nylig publisert notat tar bygdeforsker Gro Follo for seg sameie av skogeiendommer i Norge, og viser at 33 300 skogeiere ikke er synlige i den offisielle statistikken. Dette fordi Statistisk sentralbyrå setter en eier pr. sameie. Sameie av skogeiendommer er et lite påaktet fenomen i offentlig statistikk, i forskning og trolig også i skogbruksaktørers praktisk levde arbeidsliv, men har formodentlig flere konsekvenser for forvaltning av skogen.
Å vie fokus til sameier, og da særskilt de som eies av personlige skogeiere, aktualiseres for det første ut fra den nasjonale skogpolitikkens ambisjoner om økte bidrag fra skogen når det gjelder løsning av klimaproblematikken, bevaring av biologisk mangfold og verdiskaping. For det andre aktualiseres fokus på sameier ut fra regionalt definerte ambisjoner for skogen, det være seg om det er Kystskogbrukets ambisjoner eller Innlands-satsingen sine. For det tredje inngår sameierskap i strukturelle forhold en, etter Follos vurdering, må se på skal de nasjonale og regionale ambisjoner kunne virkeliggjøres. Det er nemlig mulig å tenke seg at sameierskap mellom personlige skogeiere gir forvaltningsmessige utfordringer som ene-eierskap ikke har: Jo flere eiere som må involveres i beslutning om skogaktivitet, jo mer omstendelig kan beslutningsprosessen bli. Og for det fjerde er sameierskap interessant i et kjønnsperspektiv. Ettersom skogbruket har vært en mannsdominert næring og skogbruk et domene for fortrinnsvis menn, er det lett å hypotetisere at det er en mann som er satt som eiendommens referanseperson hvis personer av begge kjønn står som formelle eiere. Det innebærer at det kan finnes flere kvinnelige skogeiere enn hva vi frem til i dag har kjent til.
Notatet viser at det i Norge i 2009 er 10 190 sameide skogeiendommer i upersonlig eller personlig eie. I tillegg kommer 10 620 sameier hvor ektefeller er de sameiende skogeierne. Dette gir at 17 prosent av alle eiendommene (120 000) er i sameie. De 33 300 skogeierne som vanligvis ikke inngår i norsk skogbruksstatistikk, er flere enn de tre fylkene med flest eiendommer, Hedmark, Oppland og Nordland, har til sammen når en bruker den statistiske praksisen med en eier pr. eiendom. Inkluderes de statistisk utelatte 33 300 skogeierne i antall skogeiere, øker antallet skogeiere med 28 prosent til 153 300 eiere.
De 33 300 utelatte skogeierne fordeler seg på 300 upersonlige eiere og 33 000 personlige eiere. Det er en større tendens til sameie hos personlig eide eiendommer. Denne tendensen går sammen med en tendens hos de personlig eide sameiene til å ha høyere antall eiere pr. sameie. Av de personlig eide sameiene er det eiendommer med 5 000-19 999 dekar produktivt skogareal som har størst gjennomsnitt: 4,4 eiere pr. sameie. Nordland er det fylket som har klart flest sameier: 1 490 (upersonlig og personlig eie, eksklusive ektefelle-sameie). Det utgjør 15 prosent av landets sameier, og til sammen har de to nabofylkene Nordland og Troms 28 prosent av Norges skogeiendommer eid i sameie.
Notatet baserer seg på spesialkjøringer fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Prosjektet Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket har finansiert selve uttaket av tallene fra SSB.
Notatets tittel: Sameier i norsk skogbruk med et spesielt blikk på Nordland, notat 2/11.
