Å få til samarbeid mellom skogeiere har vist seg som en krevende øvelse. For aktørene i kystskogbruket som forsøker å etablere og gjennomføre skogeiersamarbeid, er hverdagen nå kommet, og det har skjedd måljusteringer og rolleforskyvninger i deres eget samarbeid. Notatet trekker opp tre begynnende konklusjoner.
Fra ti til en eiendomsoverbyggende samarbeid for private, personlige skogeiere i kystskogbruket er et forskningsprosjekt som følger fire forsøk på å få til samarbeid for skogeiere. Samarbeidet gjelder forvaltning av skogen, et samarbeid som gjør at en på ett eller annet vis går fra ti til en skogeier. De fire forsøkene (feltprosjekt) som inngår i prosjektet er Feios-prosjektet i Vik kommune i Sogn og Fjordane, Ørstaskogen i Ørsta kommune i Møre og Romsdal, Skogringene i Levanger og Frosta i kommunene Levanger og Frosta i Nord-Trøndelag, og Sørsivegen i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Prosjektet startet opp i 2009 og går ut 2013, og er finansiert av Norges forskningsråd, forskningsmidlene over jordbruksavtalen og skognæringen i kystskogbruksfylkene
Funn fra andre runde med intervju av aktørene som arbeider for å få til de eiendomsoverbyggende samarbeidene, er publisert i det nye notatet fra Bygdeforskning.
At det er krevende å få til samarbeid mellom skogeiere, går blant annet frem av hva feltprosjektene pr. høst 2011 har fått til av slikt skogeiersamarbeid, og hva en har vært nødt til å investere for å få til det en faktisk har fått til. At feltprosjektene har kommet relativt kort med å få til samarbeid mellom skogeiere, er imidlertid ikke nødvendigvis fordi skogeiere er negative til å samarbeide seg imellom. Derimot kan en blant annet ha forsøkt å arbeide gjennom lokale ildsjeler, og så mislyktes med å få dem til å arbeide for skogeiersamarbeid. Videre kan en ha møtt ekstra-hindringer som måtte løses før eller samtidig med at en forsøkte å etablere samarbeid mellom skogeiere. Eksempler er uavklarte forhold rundt formelle ting som hvordan gjøre det med skogfond og konsesjon, og mangel på oversikt over skogressursen.
Når det gjelder samarbeidet mellom aktørene som arbeider for å få til skogeiersamarbeid, viser dataene fra intervjurunden høsten 2011 at to vesentlige prosesser har skjedd. Det er måljusteringer og rolleforskyvninger. Justering av målene vedrører blant annet korrigeringer av hva en ser for seg at en skal kunne oppnå når det gjelder skogeiersamarbeid, eksempelvis i antall og innhold. Forskyvning av rollene vedrører endringer av hvilke roller den enkelte aktør har, får og tar, og hvordan en fyller dem eller får mulighet til å fylle dem. Mens aktørene ved første intervjurunde var i, for å bruke det bildet, fasen for bryllupsdager, har hverdagen nå kommet.
I notatet trekker forfatterne Gro Follo (Bygdeforskning) og Birger Vennesland (Norsk institutt for skog og landskap) opp tre begynnende konklusjoner på bakgrunn av all den tidligere datainnsamlingen i Fra ti til en. At forfatterne bruker uttrykket begynnende konklusjoner, er for å ta høyde for at ting kan endre seg utover i siste halvdel av prosjektet. Den første konklusjonen er at det er krevende å etablere og gjennomføre samarbeid mellom skogeiere. Det er delvis utdypet ovenfor, men Follo og Vennesland benytter også en modell av statsviteren og Nobelprisvinneren i økonomi, Elinor Ostrom, til å peke på tre sett av sosiale mikroprosesser som trolig bidrar til å gjøre dette krevende. Den andre konklusjonen er at visse ting må være til stede for å lette dannelsen av samarbeid mellom skogeierne: (i) Det må etableres en juridisk avklaring av hva en kan/skal gjøre i forhold til eksempelvis skogavgift og konsesjon. (ii) En må ha oversikt over skogressursen som inngår i det mulige samarbeidet. (iii) Det må finnes en ansatt som opptrer som koordinator for skogeierne. Den tredje konklusjonen er at ulike skogeierorganiseringer gir ulike ulemper. Ulempen ved samarbeid mellom skogeiere, er at det er krevende å etablere. Follo og Vennesland ber aktører i kystskogbruket om å tenke gjennom omkostningene ved de ulike organiseringene.
Fra “Ti til en” har flere åpne samlinger, midtveissamlingen ble holdt i Molde i 2011. Se foredrag fra samlingen her.
