Boka er en antologi skrevet av ulike reiselivsforskere og redigert av Magnar Forbord og Gunn-Turid Kvam, Bygdeforskning og Martin Rønningen, Høgskolen i Lillehammer. Boka retter nye blikk på norsk turisme, særlig turismen i distriktene, bl.a.: Hvordan er nordmenns bruk av gårdsturisme? Hvilke turister spiser lokal mat? Går det an å utvikle turisme i og ved nasjonalparkene? Hva avgjør turistenes tilfredshet med et reisemål?

Turisme i distriktene (2012) er ei bok for alle som lever av turisme i distriktene eller planlegger å gjøre dette. Boka retter seg også mot myndigheter, organisasjoner og andre som er opptatt av turismens utvikling og vilkår i Norge. Boka har 18 kapitler og er utgitt av og kan bestilles fra Tapir Akademisk Forlag, www.tapirforlag.no.
Utdrag fra noen kapitler:
I kapittel 5 «Endringer i nordmenns bruk av gårdsturisme» beskriver Arild Blekesaune, Berit Brandth og Marit S. Haugen endringer i nordmenns bruk av gårdsturisme i perioden mellom 1991 og 2009. Datagrunnlaget for analysen består av ti intervjuundersøkelser som ble samlet inn av Synovate Norge annethvert år mellom 1991 og 2009. Analysen viser at det i løpet av de siste tjue årene har vært en jevn og signifikant økning i andelen av befolkningen som har besøkt gårdsbruk som tar imot turister. Videre viser analysen at det har skjedd en utjevning i besøksandel mellom menn og kvinner, og at det er en stadig økende interesse for gårdsturisme blant barnefamilier. Artikkelen konkluderer med at gårdsturismen har et bredt markedspotensial.
Kapittel 7 «Turisters forbruk av lokal mat – noen sammenhenger og implikasjoner» skrevet av Magnar Forbord, Svein Frisvoll og Arild Blekesaune, rapporterer fra en spørreundersøkelse i en bygderegion i Norge. Lokal mat er blitt aktualisert av den generelle samfunnsendringen, hvor det er blitt økt fokus på forbruk framfor produksjon. Generelt finner forfatterne at lokal mat er en «middels» attraksjon kontra mer naturbaserte attraksjoner. Det er ellers tre hovedfunn. Det ene er at lokal mat er ganske viktig for et flertall turister. Det andre er at lokal mat er svært viktig for et mindretall turister. Det tredje som observeres, er at type ferietur har betydning for i hvilken form lokal mat forbrukes. På gruppereiser konsumeres gjerne lokal mat i form av måltider, mens turister på ikke-arrangert reise, særlig med mindreårige barn i reisefølget, kjøper lokal mat i form av matvarer. Forfatterne diskuterer konsekvenser av funnene for aktører innen turisme og lokalmatproduksjon.
Karoline Daugstad, Jan Vidar Haukeland og Odd Inge Vistad presenterer i kapittel 13 «Tradisjon og nyskaping? En analyse av ulike næringsinteresser i og ved Rondane og Jotunheimen nasjonalparker» eksempler på hvordan ulike næringsaktører tilknyttet Rondane og Jotunheimen nasjonalparker opplever mulighetene for å drive næring innenfor og i tilknytning til de vernede områdene. Studien viser at både innen landbruksnæring og reiseliv er aktørene opptatt av de kvalitetene som områdene innehar – som verdifull natur, bruksområder og rekreasjonsområder for både lokale og folk utenfra. Samtidig er det tydelig at områdene også må kunne utnyttes mer i næringssammenheng enn det som gjøres i dag, og at dette er nødvendig for å opprettholde bosetting og levende lokalsamfunn. Sistnevnte kommer fram som en utfordring det er stor enighet om.