Mangel på kvinner i styrerom og ledelse har vært et fellestrekk både for næringslivet og landbrukssektoren i Norge. I begge sektorer har kvoteringsformer blitt iverksatt for å endre denne situasjonen. Denne artikkelen analyserer begrunnelsen for å bruke kjønnskvotering for å bedre kjønnsbalansen i styrene.

Mens statseide aksjeselskaper ble lovpålagt å velge minimum 40 prosent kvinner eller menn til sine styrer i 2008, besluttet styret i Norsk Landbrukssamvirke å frivillig øke andelen kvinner til 40 prosent innen 2009.
Hvorfor var det mulig å gjennomføre dette frivilling i landbrukssamvirket når de større private konsernene måtte bli tvunget ved lov? I denne artikkelen er offentlige dokumenter, statlige papirer, mediatekster og intervjudata analysert for å identifisere og sammenligne begrunnelsen for kjønnskvotering til styrene. Sammenligningen av de to sektorene viser at argumentene for kvotering til styrene er mer kompliserte enn at de forholder seg kun til likestilling. Tradisjonelle likestillingsargumenter spilte en rolle for begge sektorer, men på forskjellige måter og med ulike uttrykk og vektlegging. Mer pragmatiske resonnement spilte også en rolle. I landbrukssamvirket så vi at organisasjonsbygging og modernisering spilte en viktig rolle i beslutningen om å frivillig innføre kjønnskvotering i styrene. Innenfor næringslivet var det ingen talsmenn for å innføre kjønnskvotering før lønnsomhetsargumenter kom på banen. Men selv om slike argumenter var akseptable for næringslivet, hadde de ikke den samme effekten i forhold til å få til frivillig støtte for kjønnskvotering.
Orginaltittel:
Bjørkhaug, Hilde and Siri Øyslebø Sørensen (2012) Feminism without gender? Arguments for gender quotas on corporate boards in Norway. Comparative Social Research, Volume 29 Firms, Boards and Gender Quotas, 185–209 ISSN: 0195-6310