I sin doktorgradsavhandling, Den norske diskursen om genmodifisert mat, analyserer Trine Magnus “den store samtalen” om genmodifisert mat som pågår i Norge. Avhandlingen er nå tilgjengelig som rapport ved Bygdeforskning.

Genteknologi i matproduksjonen kan betegnes som en stigmatisert teknologi, noe som innebærer spesielle utfordringer i kommunikasjonsprosessen. Kommunikasjon om genmodifisert mat har ofte tatt form som risikokommunikasjon, hvor formålet har vært å redusere befolkningens risikooppfatning og skeptiske holdninger.
Denne rapporten viser at kommunikasjon om genmodifisert mat omfatter mer enn bare risiko. Det handler i stor grad om politikk der risikoargumentasjon benyttes svært vidt. Det blir da viktig å stille spørsmål ved hvilke definisjoner av risiko som anvendes og hvordan disse benyttes i kommunikasjon om genmodifisert mat.
Rapporten viser at vi møter risikobegrepet som risiko for utbytting av den tredje verden, risiko for monopollignende tilstander for GMO-teknologien og som risiko for menneskelig helse og miljø for å nevne noe. Ved å benytte aspekter fra et diskursanalytisk perspektiv som metodisk verktøy har Magnus studert ulike aktørers forståelser av genmodifisert mat.
Målet har vært å gi en samfunnsvitenskapelig basert forståelse av genmodifisert mat og kunnskap om hvordan aktørers ulike forståelser av genmodifisert mat gir konsekvenser for både innhold og mening i kommunikasjon om temaet. Slik kunnskap kan bidra til forbedrede kommunikasjonsprosesser aktører i mellom, samt en bedre total forståelse av den offentlige diskusjon om genmodifisert mat i Norge.