Rapporten tar utgangspunkt i stedsutviklingsprosesser på Sotra, et øyrike vest for Bergen bestående av kommunene Fjell, Sund og Øygarden. Hele regionen har hatt stor tilflytting siden den fikk fastlandsforbindelse på starten av 1970-tallet. Særlig har Straume, som er kommunesentrum i Fjell kommune, opplevd stor endring de siste årene. Rapporten viser at en rekke begreper som natur, utvikling, demokrati, det som var ”før”, det personlige stedet, det urbane og rurale, benyttes i ulike kontekster og slik gis forskjellig mening ut fra ulike perspektiver.

Bygging av boligblokker på Straume har blitt møtt med stor engasjement blant lokalbefolkningen. Flere ser ut til å mene at en blokk, som de ser på som et urbant element, ikke hører hjemme på Straume; de vil heller ha det slik det var før.  Som motpol til urban utbygging omtales det «personlige stedet», eller som det heller viser seg å være: Det personliggjorte stedet. Med dette menes grender og bygder med stor grad av gjennomsiktighet og annet bygdepreg. Informanter her forteller om at egen historie knyttet til stedet er en bidragsyter til å oppleve stedet som personlig. Også nærhet til natur trekkes fram som viktige elementer.
Rapporten viser at når tilhørighet i stor grad knyttes til stedet, oppfattes det som viktig at det er slik det var før. For at stedet skal kunne oppfattes som personlig bør de sansbare inntrykkene fra omgivelsene, som eksempelvis synet av utsikten, vise til et personlig minne av slik det var før. Disse magiske stedene fra barndommen, eller steder flere har et nært forhold til, kan ikke konstrueres på nytt. Eller kan de? Kan ikke slike magiske steder fra barndommen finnes i det urbane rom? Hvilke kvaliteter ligger i det rurale rom som man er redd for å miste ved urbanisering?
Rapporten bygger på Kirsti Kværnums masteroppgave i sosialantropologi, som ble levert ved NTNU i juni 2012.