Myndighetene har satt som mål at 20 prosent av omsetninga gjennom dagligvarekjedene skal være spesialmat i 2020. For å nå dette målet må flere lokale matbedrifter vokse seg større og omsette mer enn i dag. Men, ønsker bedriftene å vokse? Og hvilke barrierer oppfatter bedriftene som størst i forhold til vekst? Dette er spørsmål vi svarer på i rapporten. Samtidig ser vi også på ulike matnettverk, på etablering og utvikling av disse og hvordan de fungerer for medlemsbedriftene.

Svar på spørreskjemaundersøkelsen som er gjennomført i prosjektet viser at mange lokale matbedrifter ønsker å vokse. De fleste ønsker primært å vokse i det eksisterende markedet, det vil si lokalt og regionalt, men ca. 20 prosent har som mål å selge på et nasjonalt marked. Produsentene oppfatter at det er flere barrierer for vekst, der finansiering, det å få tak i kompetent arbeidskraft og gode distribusjonsløsninger oppfattes som de største. Ved vekst ut over det regionale markedet blir det viktig å strukturere produktutviklingsarbeidet mot kvaliteter eller særpreg ved produktet som gir merpris i dette markedet og kvaliteter som ikke er så lett å kopiere. Samtidig må distribusjons- og salgsoppfølging støtte opp under produktets særpreg slik at dette kommuniseres til kundene. Det å finne gode løsninger på distribusjons- og salgsoppfølging oppfattes fortsatt som en utfordring for mange bedrifter, selv om det etter hvert er etablert flere produsentsamarbeid og andre aktører som tilbyr disse tjenestene.
Ved vekst mener de fleste at Innovasjon Norge og Mattilsynet blir de viktigste støttespillerne. Bedriftene er fornøyd med dagens støtteapparat, men det er fortsatt for liten kompetanse på markedsføring, salgsoppfølging og merkevarebygging.
Flere steder i landet er det utviklet produsentsamarbeid for å markedsføre og i noen tilfeller også distribuere lokale matprodukter. Det er mange utfordringer knyttet til å etablere og drive slike nettverk, men de som lykkes har stor nytteverdi av samarbeidet både i form av økt markedstilgang, økt omsetning, høyere pris.  De aktørene som har klart å utvikle en merkevare gjennom slike samarbeid, som Rørosmat og Den Gyldne Omvei, har i tillegg skapt positive ringvirkninger for regionen. Lokalmat BA, som ble etablert som et distribusjons- og salgsoppfølgingssamarbeid, har av ulike grunner ikke klart å nå målet om å etablere et landsomfattende samarbeid.