Til grunn for forvaltningen av Dovrefjell ligger troen på at det er mulig å oppnå både et godt vern og en utstrakt bruk. Men er det mulig å oppnå vinnvinn-situasjoner all den stund det er splid i synet på om hva som er «riktig», «galt», «passende» og «upassende»? På Dovrefjell finner vi både moralens landskap og landskapets moral.
Bildecollage © Odd Roger Langørgen/Bygdeforskning
Dovrefjell har en spesiell posisjon i norsk bevissthet og historie gjennom sine høyt skattede natur- og kulturverdier, blant annet som et leveområde for deler av den siste gjenlevende villreinstammen i Europa. Likeledes betyr området mye for de tilgrensende lokalsamfunnene, både som næringsgrunnlag og som en identitetsmarkør.
Denne rapporten, Dovrefjells moralske landskap, er en del av et godt tverrfaglig samarbeid. Det tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjektet «Villrein, ferdsel og inngrep i Dovre-Rondane regionen» er et FoU-prosjekt i samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) og Norsk villreinsenter. I tillegg til vitenskapelige rapporter fra de tre delprosjektene er det også publisert en felles sluttrapport som inneholder tverrfaglige diskusjoner og konkrete anbefalinger. Dovrefjells moralske landskap omhandler delprosjektet som Bygdeforskning er ansvarlig for.
Se også pressemeldingen som ble lagt ut om prosjektet i dag.
