«Røde varsellamper skulle blinke for enhver som faller for en bonde», sier Anna. Hun forteller om et problematisk skilsmisseoppgjør som har pågått i mange år, og som for henne har vært et mareritt. Skilsmisser i landbruket øker og samboerskap blir mer vanlig. Hva skjer når kjærligheten dør og landbruksparet går fra hverandre? Rapporten Skal – skal ikke? Om avtaler og samlivsbrudd i landbruket er en del av forskningsprosjektet Kjærlighet i landbruket – en risikosport?

“Gifteringer” Foto: Dag Jenssen/Samfoto
Samlivsbrudd i landbruksnæringa kan være ekstra utfordrende og komplisert. Hjem og arbeidsplass er knyttet sammen. Lønnsinntekter investeres i drifta, privatøkonomien blandes med næringsøkonomien, og store verdier er bundet opp i driftsapparatet. Det kan ikke selges uten at det går utover fortsatt drift og videreføring av familiebruket. Store gjeldsbelastninger kompliserer ytterligere. 
Situasjonen fremover blir ikke lettere med voksende produksjonsenheter og ulike samdriftsformer.  Mange par kvier seg for å ta opp spørsmål omkring økonomiske avtaler, og det er stor usikkerhet omkring regelverket og hvilke rettigheter en har. Mens ekteskapsloven i stor grad regulerer hvordan deling skal skje ved skilsmisse, må samboere skrive avtaler for å sikre den enkeltes interesser. De fleste samboende landbrukspar har imidlertid ikke samboeravtale.
Rapporten konkluderer med at for å kunne ivareta begge partenes interesser, er det viktig at temaet samliv og avtaler får større oppmerksomhet. Landbrukspar må reflektere over en rekke spørsmål knyttet til avtaler som regulerer eiendoms- og formuesforholdene, blant annet hvilke juridiske konsekvenser de ulike samlivsformene (samboerskap versus ekteskap) har, og hvordan de kan ivareta begge partenes interesser.
Forskningsprosjektet «Kjærlighet i landbruket – en risikosport? (2009-2012) var finansiert av Norges forskningsråd og midler over jordbruksavtalen (JA). Tove Bolstad (tidligere UiO), Anne Snellingen Bye (SSB) og Berit Brandth (NTNU) har vært involvert i prosjektet.