I artikkelen «Physical activity among Norwegian adolescents- a multilevel analysis of how place of residence is associated with health behaviour: the Young-HUNT study», var hensikten å undersøke hvordan nivået av fysisk aktivitet blant ungdom i Nord-Trøndelag varierer etter bostedskommune.

Ved å bruke datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) og kommunedatabasen hos Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), fant Brit Logstein, Arild Blekesaune og Reidar Almås at ungdommers nivå av fysisk aktivitet ser ut til å henge sammen med både individuelle forhold som uformell sosial omgang med venner og familiens økonomi, og kontekstuelle forhold ved den kommunen man bor i. Av kontekstuelle forhold på kommunenivå, så fant forskerne at sosialt samhold og kontakt ser ut til å ha større betydning for ungdommers deltakelse i fysisk aktivitet, sammenlignet med økonomiske forhold i de ulike kommunene som blant annet andelen med uføretrygd, andelen med lav utdanning, andelen med lav lønn, og den relative befolkningsnedgangen.
 
Ved hjelp av registerdata fra NSD, fikk forskerne opp en oversikt for de ulike kommunene i Nord-Trøndelag når det gjaldt følgende forhold: andelen av den voksne befolkningen med lav utdanning, lav inntekt, arbeidsledighet og uføretrygd, og den relative størrelsen på befolkningsnedgangen i hver kommune. Disse verdiene ble slått sammen til en totalverdi som alle kommunene ble rangert etter.   Kontrollert for en rekke individuelle forhold, så fant man i denne studien at kommuner som relativt sett skårer høyt på disse seks kommunevariablene har ungdom som i gjennomsnitt er mindre fysisk aktiv enn kommuner der situasjonen er annerledes. Videre i studien ble de 24 kommunene i Nord-Trøndelag rangert etter graden av sosial omgang i ungdomsbefolkningene. Deretter ble både sosial omgang og de andre seks kommunevariablene tatt med i analysene, og det ble kontrollert for disse variablene på individnivå. Da fant forskerne at i kommuner der den sosiale omgangen mellom ungdom er relativ høy, så deltar flere ungdom i fysisk aktivitet i motsetning til i kommuner der det ser ut til at den sosiale omgangen mellom ungdom er lavere. Videre fant man at sosial omgang på kommunenivå statistisk sett hadde større betydning for fysisk aktivitet enn de andre seks kommunevariablene som omhandler sosioøkonomiske forhold. Denne studien viser at det kollektive miljøet i form av sosialt samhold og kontakt, og ikke sosioøkonomiske forhold på gruppenivå som andelen med lav lønn, lav utdanning og andelen med uføretrygd for å nevne noe, har størst betydning for deltakelse i fysisk aktivitet i en befolkningsgruppe.
 
Artikkelen er publisert i International Journal for Equity in Health.
Link til artikkelen: https://www.equityhealthj.com/content/12/1/56/