Autentisitet pekes ofte på som et viktig element i bygdeturismen, men samfunnsforskere mangler omforente begrep og analytiske verktøy for å forstå autentisitet. I artikkelen «Conceptualising Authentication of Ruralness» foreslår bygdeforsker Svein Frisvoll et analytisk begrepsapparat, som kan gjøre forskere i stand til å analysere autentifisering som en sosial prosess. Frisvoll ser denne prosessen å involvere ideer om bygda, bygdas materialitet, praksiser i bygda og utøvelse av bygd. Gjennom å benytte analysemodellen kan en forståelse av hvordan forestillingene om bygdas autentisitet formes, virker, påvirkes og reproduseres i bygdeturismen nås. Artikkelen er publisert i Annals of Tourism Research.
Forestillinger om bygdas autentisitet synes å være et sentralt element i det som kommodifiseres og konsumeres i bygdeturismen. Autentisitet er imidlertid et problematisk begrep: ikke finnes det en omforent forståelse for hva autentisitet er og ikke finnes det gode verktøy for å analysere det. I følge Frisvoll står derfor forskning på bygdeturisme i fare for å vedlikeholde myter om bygda, heller enn å analysere mytenes sammensmeltning med reiselivsproduktet og bygda.
Turisme utspiller seg i kommodifiserte bygderom, som ofte er omstridte. Konfliktene, forhandlingene og konsumet som følger involverer ideer (for eksempel forestillinger om bygd, autentisitet osv.), lokaliteten (for eksempel bygda slik den har blitt gjennom menneskers praksis og natur) ogmenneskers praksis (for eksempel levd liv, tradisjoner, sosial handling og interaksjon). Uten et analytisk verktøy forblir denne trefoldige foreningen mellom bygderommet og forestillinger om dets autentisitet stående i mørke. Forskning på bygdeturisme og autentisitet forblir også blind for autentisitetens sosiale sider, som makt og moral. Dette er problematisk da bygdeturismens kjerneelementer, det være seg autentisitet, ruralitet (bygdehet), kulturelt konsum eller turisme i seg selv, har politiske sider. Følgelig kan bygdeturismens ulike sider være flertydige, kontroversielle og omstridte.
I artikkelen foreslår og demonstrerer Frisvoll et analytisk verktøy som kan gjøre forskere i stand til å rette et analytisk søkelys på bygdeturisme og autentisitet som ikke bare er analytisk følsomt for sammensmeltningen av ideer, materialitet, praksis, utøving og lokale diskurser om hva bygda er og skal/bør være, men også mottakelig for koblinger mot overordnede, ikke-lokale diskurser. Verktøyet kan ikke benyttes til å predikere eller vurdere hvorvidt et reiselivsprodukt er autentisk eller ikke. Det som det derimot kan bidra med er analytisk drivkraft til å dekonstruere prosessene hvori forestillingene om bygdas autentisitet formes, virker, påvirkes og reproduseres.
Fire norske bygdeturismecase analyseres, og Frisvoll finner blant annet at bygdeturismetilbyderne er bevisste på hva slags materielle artefakter de putter inn i reiselivsproduktene sine for å kommunisere ruralitet. Analysen finner også at den rurale idyllen er referanserammen både tilbydere og turister tilnærmer seg turismeproduktene innenfra. Studien viser videre at turistene tester det som konsumeres opp mot disse settene med rurale representasjoner: det som passerer prøven oppfattes som autentisk og styrker opplevelsen av å konsumere et godt ruralt reiselivsprodukt; det som ikke passerer anses å undergrave produktets ruralitet. Et annet interessant funn er at bygdeturismen spiller, gjennom foreldre og deres barns konsum av dens reiselivsprodukter, en viktig rolle i autentiseringen av hva som er den autentiske, attråverdige bygda.
Lenke til artikkel for de med tilgang (universitet o.l)
Annals of Tourism Research Volume 43, October 2013, Pages 272296
