I en ny artikkel setter forskerne Magnar Forbord, Hilde Bjørkhaug og Rob Burton ved Norsk senter for bygdeforskning søkelys på hvordan og hvorfor mønsteret i kontrollen av dyrket areal gjennom eierskap og leie har endret seg over de siste 50 årene i Norge.

I Norge er strukturutviklingen i landbruket sterkt påvirket av statlig regulering gjennom lovgivning og økonomiske støtteordninger. Landbruket er preget av relativt små bruk, mens landbruket i mange andre land i Europa er blitt rasjonalisert til atskillig større enheter og gjennom det økt den strukturelle effektiviteten i landbruket.
Basert på en gjennomgang av politiske dokumenter, analyse av Landbrukstellingene og intervjuer med bønder i tre utvalgte kommuner undersøker forskerne den betydelige økningen i andelen delvis leide bruk i perioden. Denne endringen kan tilskrives tre forhold: 1) den tekno-økonomiske utviklingen som leder til økende muligheter for skala-økonomi i landbruket, 2) sosiale normer og tilknytninger til eiendom som demper omsetningen av landbrukseiendommer utenom familien, og 3) offentlig politikk som gjennom utforming av støtteordninger og lovgivning hhv. demper incitamentet for stor-skala drift og reduserer omsetningen av eiendommer.
Imidlertid har svekkelsen av kompensasjonen til mindre bruk siden 1990-årene ført til en økning i antallet bønder som slutter med aktiv drift og mer jord tilgjengelig for leie. I ytterste konsekvens fører dette til et markant skift fra en tradisjonell eier-bruker situasjon til et landbruk hvor brukeren leier mer jord enn vedkommende eier selv. Dog har andelen helt leide bruk vært lav i Norge, og dette har ikke endret seg.
Artikkelen vil bli publisert i tidsskriftet Journal of Rural Studies i januar 2014 som «open access». Artikkelen inngår i prosjektet «Strukturendringer i landbruket» (STRUCTURES) som Bygdeforskning leder og som er finansiert av Norges forskningsråd og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA).
Link til artikkelen: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0743016713000806