Til tross for at landbruket i mange år har vært den fastlandsnæringen med flest dødsulykker, har vi ikke hatt kunnskap om antall ulykker i næringen. Slike tall presenteres i denne rapporten som blant annet viser at minst seks prosent av norske bønder utsettes for en ulykke med personskade årlig. For 2012 tilsvarte dette nær 2700 bønder.

16 prosent oppgir at de hadde en nesten-ulykke i løpet av en 12-måndersperiode. Omregnet i antall bønder tilsvarer det knappe 7200 personer. Andelen som oppgir at de var utsatt for en ulykke, men som ikke ga personskade var åtte prosent. Det vil si drøyt 3600 bønder.            
Et gårdsbruk er ikke bare et arbeidssted, men også et hjem for bondens familie. I tillegg har enkelte bruk innleid arbeidshjelp som også utsettes for ulike risikoer. Våre tall viser at nær fem prosent ”andre personer” enn bonden utsettes for en ulykke på et gårdsbruk i løpet av en 12-månedersperiode. Av disse ulykkene er det kårfolk og bondens samboer/ektefelle som rammes av de fleste ulykkene (50% av ulykkene). 16 prosent av ulykkene som rammer andre enn bonden rammer bondefamiliens egne barn, men i tillegg er det fem prosent av ulykkene som rammer barn som er på besøk på gården. Det vil si at drøyt 20 prosent av de ulykkene som rammer andre enn bonden, rammer barn.
Innleid arbeidshjelp står for nær 25 prosent av ulykkene som rammer andre enn bonden. Ansatte med utenlandsk bakgrunn rammes i noe større grad av ulykker enn ansatte, norske statsborgere. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at ulykkesrisikoen er større for utenlandske ansatte enn for norske. For å regne ut risikoen må en ha nøyaktige tall for hvor mye hver av de to gruppene av ansatte jobber på gårdene. Gruppen voksne besøkende står bak den siste femprosenten av ulykker som rammer andre enn bonden.   
Ingen ulykkesfrie soner
Vi har en rekke spørsmål i undersøkelsen som søker å kartlegge når og hvor hendelsene skjer, og vi finner noen mønstre. Ulykker skjer oftere i onnene, og da spesielt i høstonna, men hovedbildet er at ulykker i landbruket skjer hele året. Ulykker skjer også i alle ukedagene – helgedager er heller ikke noe unntak. Det er en tendens til at flere ulykker skjer fra midt på dagen til utover ettermiddagen, men igjen er det slik at det store bildet er at ulykker skjer «hele tiden». Vi finner heller ikke noe i vårt materiale som tyder på at det er noen sammenheng mellom tiden fra siste pause til ulykken inntraff.
Fjøs og andre driftsbygninger utmerker seg som det stedet hvor flest ulykker skjer. I tillegg er skogen, hellende jorder og gårdsplassen steder hvor det hyppigere skjer ulykker eller tilløp til ulykker. Men igjen er det slik at ulykker i landbruket skjer «over alt», og viser at bønder har potensielle farer hele arbeidsdagen og risikoen for at en ulykke inntreffer er til stede hvor som helst man måtte befinne seg i løpet av dagen. 
Årsaker til ulykkene
Uoppmerksomhet, hastverk og det at man tok en unødig sjanse er de grunnene som bøndene selv oftest oppgir som årsak til at ulykken inntraff. Dette kan tyde på at det er få konkrete tiltak man kan sette i verk for å hindre at ulykker skjer. Når bøndene blir spurt om hvilke tiltak de har satt i verk etter en ulykke er større aktsomhet det tiltaket som desidert oftest nevnes.
Konsekvenser av ulykker med personskade
Av ulykkene som rammer bønder fører 21 prosent til innleggelse på sykehus, mens tilsvarende andel for ulykker som rammer ansatte er 34 prosent. 36 prosent av ulykkene som rammer barn gir innleggelse på sykehus, mens andelen blant familie og venner er 29 prosent. For bøndene er det 46 prosent av ulykkene hvor det holder med besøk hos lege, men i tillegg er det 12 prosent som oppgir at de i ettertid ser at de burde ha oppsøkt lege. 22 prosent av ulykkene som rammer bønder havner verken hos lege eller sykehus. 34 prosent av ulykkene som rammer bønder fører til sykemelding i mer enn en uke.
Melding av ulykker
Når det skjer en alvorlig arbeidsulykke, er man pliktig til å melde denne til Arbeidstilsynet. Med «alvorlig skade» menes enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Det er altså ikke alle ulykker som skal meldes til Arbeidstilsynet og dette er også noe av grunnen til at vi fram til nå har hatt mangelfull kunnskap om antall ulykker i landbruket.
Våre tall viser at knapt fem prosent av ulykker med personskade som rammer bønder meldes til Arbeidstilsynet. Andelen er imidlertid vesentlig høyere for ulykker som rammer ansatte på gården. Her oppgis det at nær 1 av fire ulykker meldes til Arbeidstilsynet. Dette kan tyde på at bøndene føler et sterkere ansvar når man har rollen som arbeidsgiver enn det ansvaret de føler overfor seg selv.
Om datamaterialet
Data som rapporten baserer seg på er hentet fra spørreskjemaundersøkelsen Landbruk og arbeidshelse 2012. Skjemaet var utarbeidet av forskere ved Norsk senter for bygdeforskning, International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital. Disse tre institusjonene samarbeider om et større forskningsprosjekt som har hovedfokus på ulykker i landbruket, men som også omhandler arbeidsmiljø og helse mer generelt. Dette prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Forskningsmidler over jordbruksavtalen.
2967 bønder besvarte undersøkelsen og en sjekk av utvalgets representativitet viser at det er godt samsvar mellom populasjon og utvalg.
Her kan du lese mer om prosjektet «Ulykker i landbruket».
Nyhetsoppslag:
Les også: «Arbeidsulukker råkar 2700 norske bønder kvart år» // Nationen 27.11.2013
Les også: «Ulukka skjedde då den minst var venta» // Nationen 29.11.2013

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.