Mange bygder opplever at antallet fastboende stadig reduseres, og dette medfører ulike konsekvenser for de gjenværende innbyggerne. En konsekvens av betydning for innbyggernes generelle velvære er det sosiale svinnet; færre naboer og sambygdinger og mindre liv og røre i nærmiljøet. En del slike bygder opplever imidlertid samtidig en tilstrømning av hytteeiere i helger og ferier, og dette innebærer en mulighet for at sistnevntes tilstedeværelse kan utgjøre en viktig kompensasjon for fraflyttingen, med tanke på de gjenværende innbyggernes sosiale behov.I en ny artikkel i tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism argumenterer imidlertid Maja Farstad for at fastboende sin verdsetting av hytteeiernes tilstedeværelse i fraflytningstruede bygder i stor grad kan avhenge av innbyggernes oppfatninger av muligheten for fremtidig («fulltids») tilflytting.

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av et fåtall kvalitative intervjuer med fastboende, valgt ut fra intervjumaterialet til et større forskningsprosjekt på hyttefenomenet i Norge. De aktuelle intervjuene inviterte til en nærmere studie fordi intervjupersonene verdsatte hytteeiernes tilstedeværelse i svært ulik grad, til tross for at de alle bodde i den samme nøysomt befolkede øykommunen, og til tross for at samtlige av dem ønsket seg flere naboer. Artikkelen utforsker altså hva som ligger til grunn for de vidt forskjellige perspektivene, og mer bestemt: hvordan/under hvilke omstendigheter kan hytteeiere oppfattes som en verdifull sosial kompensasjon av de gjenværende lokale innbyggerne? 
De som var negative til hyttefolkets tilstedeværelse bodde i ulike lokalsamfunn på en av øyene uten fastlandsforbindelse, og drømte om at et planlagt tunnelprosjekt skulle muliggjøre jobbpendling til nærmeste by og dermed også mer tilflytting i framtiden. I tillegg hadde de sett små fremskritt på sysselsettingsfronten på øya, noe som ga et visst håp om mer bosetting. Dette håpet medførte at de fastboende bekymret seg for at hytteeiere og -kjøpere ville forhindre fremtidig tilflytting, ved at flere og flere hus og områder egnet for boligbygging ble tatt i bruk til fritidsformål. Slik opplevde disse innbyggerne at lokalsamfunnene deres ble bosatt av hytteeiere i stedet for potensielt nye fastboende.  Det ble da naturlig for dem å sammenligne verdien av hytteeiernes tilstedeværelse med verdien av nye fastboende på ulike områder (økonomisk gevinst, grad av tilstedeværelse, grad av tilhørighet), noe som resulterte i at hytteeierne ble vurdert som utilstrekkelige beboere snarere enn som en sosial ressurs.
De som var positive til hyttefolkets tilstedeværelse bodde i ulike lokalsamfunn på en øy som allerede hadde fått fastlandsforbindelse til nærmeste by for mange år siden. Deres erfaring var at pendling til byen fremdeles ikke var en reell mulighet, med tanke på avstand og kjøreforhold, og de så ingen flere strukturelle grep som kunne tas for å fremme tilflytting. Disse innbyggerne anså dermed at alternativene for lokalsamfunnene deres var hytteeiere, eller ingen flere folk i bygda overhodet. Mangelen på potensielt nye sambygdinger å sammenligne hytteeierne med, gjorde at disse innbyggerne hadde langt mildere krav og forventninger til hytteeierne enn hva innbyggerne på den andre øya hadde. Disse var mer fokusert på hva hytteeierne kunne tilby bygda, enn på hva de ikke kunne tilby, og satte stor pris på hytteeiernes tilstedeværelse. De opplevde heller ingen frykt for at bygninger og områder skulle «brukes opp», da de ikke hadde noen andre som de ønsket å reservere plass til i nærområdene sine.  
Funnene fra analysen indikerer slik at fastboende i fraflytningstruede bygder kan ha vanskeligheter med å verdsette hytteeiernes tilstedeværelse i lokalsamfunnet hvis lokale, kontekstuelle omstendigheter åpner for en sammenligning med nye fulltidsinnbyggere som et mulig alternativ.
Farstad, M. (2013) Local Residents’ Valuation of Second Home Owners’ Presence in a Sparsely Inhabited Area. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism 13 (4) pp. 317-331
Lenke til artikkelen for de som har tilgang:
https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/15022250.2013.863062