Bygdeforskning har deltatt i forskningsprosjektet «Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking» sammen med Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. I rapporten med samme navn har Bygdeforskning ved Lars Rønning bidratt med kapitlet «Nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv».

Bakgrunnen for prosjektet er målet om økt norsk matproduksjon i takt med en økende befolkning, jf. Meld.St. 9 (2011-2012), og nydyrking kan være ett bidrag til økt matproduksjon. I forhold til hvilke arealer som mest effektivt kan bidra konkluderer rapporten med at det bør prioriteres å dyrke arealer som er egnet til korndyrking. Dette ut fra behovet for korn til kraftfôr i all husdyrproduksjon. Kraftfôr er grunnlaget for svin- og fjørfeproduksjon, og med dagens høye kraftfôrandel i fôrrasjonene til grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon kreves det også økt kornareal for å øke matproduksjonen basert på grovfôr.
Data fra Bygdeforsknings undersøkelse «Trender i norsk landbruk» viser imidlertid at det er melke- og kjøttprodusenter som i størst grad planlegger nydyrking og ikke kornprodusenter. Dette antyder at planlagt nydyrking vil føre til økt grovfôrareal heller enn kornareal.
Prosjektet og rapporten reiser viktige spørsmål om norsk matproduksjon og selvforsyning, ikke minst hvordan matproduksjonen kan økes basert på grovfôrarealene. Av samlet norsk jordbruksareal i drift er to tredjedeler grovfôrareal, og en tilsvarende andel av dyrkbare arealer er kun egnet til grovfôrdyrking. I dette bildet må vi klare to ting samtidig: (1) stimulere til økt dyrking av kornarealer, og (2) redusere avhengigheten av kraftfôr i grovfôrbaserte produksjoner slik at grovfôrarealene og viljen til nydyrking av nye grovfôrarealer også kan utnyttes til økt matproduksjon.   
Se hele rapporten her: https://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/107808/Bioforsk%20RAPPORT%208%20(151).pdf