Vi har analysert en rekke utviklingstrekk i norsk landbruk for perioden 2002-2014 i årets rapport fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk. Rapporten inneholder en rekke nye funn basert på hvordan bøndene selv vurderer sin egen situasjon. Blant annet finner vi at bøndene er langt mer bekymret for norsk landbruks framtid enn de er for økonomien på eget gårdsbruk.
Mens 26 prosent av bøndene oppgir at de veldig ofte har vært bekymret for norsk landbruks framtid i løpet av de siste seks månedene, er det sju prosent som oppgir at de veldig ofte har bekymret seg over økonomien på gårdsbruket. Forskjellene blir ikke mindre om vi legger til de som svarer at de ofte har bekymret seg: ni prosent sier at de ofte har bekymret seg for økonomien på bruket, mens 33 prosent ofte har bekymret seg for næringens framtid. Nær seks av ti bønder har altså ofte bekymret seg for norsk landbruks framtid, mens 16 prosent ofte har bekymret seg for økonomien på bruket. Vi legger også merke til at tre av ti bønder aldri i løpet av de siste seks månedene har bekymret seg for økonomien på bruket, mens det knapt finnes bønder som aldri har bekymret seg for landbruksnæringens framtid. Det er derfor grunn til å tolke dette som at bønders bekymringer i vel så stor grad dreier seg om næringen, og dermed også sin egen, mulighet for framtidig produksjon, som en bekymring for økonomien på bruket her og nå.
Færre ensomme bønder
Trendundersøkelsen tar også opp sosiale aspekter ved det å være bonde. Færre bønder, og færre familier der begge partnere er delaktig i gårdsdriften gjør det mer ensomt å være bonde. Likevel har det vært en nedgang i andelen bønder som svarer at de ofte føler seg ensom siden 2002. Til tross for at det har blitt 20 000 færre bønder siden 2002 viser våre tall at andelen bønder som føler på ensomhet er redusert. I 2002 var det 38 prosent som svarte at de var enige i påstanden «jeg føler meg ofte ensom som gårdbruker». I 2014 var andelen 29 prosent, og den har ligget stabilt på dette nivået siden 2010.
Hva denne nedgangen skyldes er det vanskelig å si noe sikkert om, men det kan ha sammenheng med at de bøndene som i størst grad har følt på ensomhet er de som har lagt ned driften. Samtidig er det som dette i seg selv også kan være ensomhetsskapende det er blitt langt færre bønder i perioden og derfor skulle en forvente at det ble skapt mer ensomhet.
Færre optimister flere pessimister
Et tema som Trendundersøkelsen fanger opp er optimismen i landbruket. Om troen på økonomisk utvikling de nærmeste årene kan være et mål på optimisme, ser vi at optimismen var størst i 2008 og har siden vært fallende. Dette gjelder både økonomien i gårdsdriften og for husholdet samlet. Samtidig er seks av ti i noen grad tilfreds med økonomien i husholdet, mens bare to av ti svarer tilsvarende om økonomien i gårdsdriften.
Med unntak av 2008 har det i hele perioden fra 2002 til 2014 vært flere som tror at økonomien i gårdsdriften vil utvikle seg i negativ retning enn som tror utviklingen vil gå i positiv retning. Det er størst differanse mellom de positive og negative tidlig i perioden og i 2014, mens det mellom 2008 og 2012 var relativt flere optimister og færre pessimister med hensyn til økonomisk utvikling i egen gårdsdrift de neste fem årene.
2008 var et år med sterke svingninger i de internasjonale matmarkedene. Prisene steg, og gapet mellom norske priser og verdensmarkedsprisene krympet dramatisk. Dette skapte debatt om norsk matvaresikkerhet og betydningen av selvforsyning. Slike signaler fra storsamfunnet gir optimisme i landbruket fordi det gir matproduksjon økt legitimitet som en viktig samfunnsoppgave, og det gir bonden håp om at matproduksjon også vil bli mer verdsatt økonomisk i framtiden. Fokuset på matsikkerhet har holdt seg oppe siden 2008 og var et overordnet mål i Meld.St. nr. 9 (2011-2012). Likevel har ikke dette blitt fulgt opp med økonomiske betingelser til landbruket slik mange optimister i landbruket forventet, og den økte optimismen fra 2008 har dalt i Trendundersøkelsene etter 2008.
Flere vil øke produksjonen, men flere vil også legge ned driften
En konsekvens av bøndenes framtidstro er strukturutviklingen i landbruket og næringens evne til å nå målene om økt produksjon. I Trendundersøkelsen 2014 finner vi den nest høyeste andelen som vil øke produksjonen i perioden siden 2002 med 37 prosent. Samtidig er en andel på 22 prosent som vil legge ned driften den klart høyeste i samme periode. Dette kan tyde på at bøndene opplever en enten eller situasjon. De som ikke har vilje eller ressurser til å øke produksjonen ser i økende grad nedleggelse som alternativ. En samlet analyse viser at lavere alder, større driftsareal, relativt god økonomi og tro på god økonomisk utvikling de neste årene er faktorer som samvarierer positivt med bondens planer om produksjonsøkning.
Det er også bønder med forholdsvis mye gjeld som planlegger produksjonsøkning. Stor gjeld antyder store investeringer, og det viser sammenhengen mellom behovet for økt produksjon og behovet for investeringer i landbruket. Målt i antall bønder som forventer at de vil foreta større investeringer i driftsbygninger eller maskiner er det en markert nedgang i investeringsviljen fra 2012 til 2014.
Kan vi forvente en akselerering av strukturendringene i norsk landbruk?
I sum kan flere som vil øke produksjonen, flere som vil legge ned, og relativt færre som vil investere bety en akselerering av strukturutviklingen i landbruket i retning av færre og større driftsenheter. Store investeringer og stort produksjonsvolum gjør at marginene blir viktigere. Store og sentralt beliggende produsenter kan fristes til å forlate landbrukssamvirket til fordel for økte marginer hos private vare-mottakere. Her finner vi likevel en massiv oppslutning om samvirke, en oppslutning som har økt siden tidligere trendundersøkelser og som viser at bøndene ser samvirke som viktig for å fremme egne markedsinteresser. Det er også en økende andel som er villig til å ta kostnaden med en utjevning som sikrer like leveringsbetingelser til alle selv om støtten til dette er langt lavere enn støtten til samvirket som idé.
Hva mener bøndene om veivalg i landbrukspolitikken?
En samlet analyse av holdningen til en liberal landbrukspolitikk versus statlig styring viser at partipolitisk tilhørighet er den viktigste forklaringsfaktoren for dette spørsmålet. Dernest har bønder med høyere alder, høyere utdanningsnivå, de som identifiserer seg som gårdbruker og bruker mer arbeidstid på gården en mer positiv holdning til statlig styring, mens de som planlegger produksjonsnedgang eller avvikling er mer for en liberalisering av landbrukspolitikken.
Politiske spørsmål om retningen på norsk landbruk strekker seg videre enn en samfunnsøkonomisk de-batt om liberalisering versus statlig styring av de økonomiske betingelsene for næringen. Den har også en miljøside og et fokus på matforsyning i et nasjonalt og globalt perspektiv. Her har spørsmålet om bruk av grovfôr eller kraftfôr vært et særlig debattert tema. Trendundersøkelsen har fanget opp dette temaet med spørsmål om holdninger til kraftfôrbruk i egen produksjon og til import av kraftfôr i norsk landbruk generelt. Norske bønder har et klart ønske om å prioritere grovfôr i egen produksjon, og er klart skeptiske til avhengigheten av importert kraftfôr. Samtidig møtes de av økonomiske realiteter, og mange ønsker derfor samtidig en politikk som gir lavere kraftfôrpris.
Om rapporten
Rapporten presenterer datamaterialet fra 2014 med analyser av sammenhenger og utviklingstrekk på flere temaområder. Dette gir dagsaktuell kunnskap om utviklingen i norsk landbruk. Samtidig viser dette hvilke ytterligere muligheter for landbruksfaglige analyser som ligger i Trendundersøkelsens datamateriale. I analysene er det brukt noen gjennomgående forklaringsvariabler, det vil si grupperinger av utvalget som kan gi mer innsikt i hvordan svarene på tematiske spørsmål varierer på tvers av ulike strukturer. Alder, landbruksutdanning, type produksjon, bruksstørrelse og sone-inndeling for arealtilskudd er brukt som forklaringsvariabler.
I årets Trendrapport presenteres resultatene fra Trender i norsk landbruk 2014. Som vedlegg til rapporten presenteres frekvensfordelingene på alle spørsmålene i undersøkelsen. Vi har også gjennomført nærmere analyser av ni ulike tema basert på data fra Trendundersøkelsen 2014, i tillegg til at vi bruker data fra de tidligere undersøkelsene for å analysere utviklingen over tid. De temaene som er analysert i årets Trendrapport berører framtidstroen blant norske bønder, investeringer, investeringsplaner og gjeldsnivå, holdninger til landbrukssamvirke, bøndenes syn på ulike landbrukspolitiske spørsmål og virkemidler, syn på bruk av grovfôr versus kraftfôr, bønders bekymringer, hvordan det at naboer legger ned driften virker inn på den enkelte bonde, inntekten i bondehusholdene, og interessen for økologisk landbruk blant norske bønder.
Trender i norsk landbruk består av et landsrepresentativt utvalg på 1754 norske bønder. Svarprosenten på undersøkelsen var 45.
Om undersøkelsen Trender i norsk landbruk
Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse om norsk landbruk rettet til norske bønder som har vært gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning annethvert år siden 2002. Trendundersøkelsen gir ved hver gjennomføring data fra et representativt utvalg på om lag 1600 gårdbrukere som er registrert i Produsentregisteret hos Statens landbruksforvaltning. Spørreunder-søkelsen dekker en rekke tema inkludert bonden, familien og gårdshusholdet, hverdagen som bonden, gården og gårdsdrifta, annen næringsaktivitet, framtidsplaner, samt holdninger til landbrukspolitiske spørsmål.
For deg med tilgang til e-avis på Nationen kan du lese nyhetssaken her. Har du ikke tilgang kan du laste ned PDF versjon lenger ned.
