Registrering av ulykker og skader i landbruket blir fra oktober i år inkludert i bøndenes egne rapporteringer til Kvalitetssystemet i Landbruket (KSL). Offisiell statistikk om ulykker i landbruket har hittil vært svært mangelfull, men nå vil landbruket selv kunne bidra til mer viten. Denne endringen er et resultat av samarbeid mellom blant annet forskning og brukerne av forskningen.
Å få oversikt over antallet ulykker er ett av målene i forskningsprosjektet «Ulykker i landbruket». I prosjektet har forskerne blant annet undersøkt hva offisielle registre sier og ikke sier om landbruksulykker. Resultatene ble presentert på et referansegruppemøte for brukerne i november i fjor. Det finnes per i dag ingen registrering av antall ulykker i norsk landbruk som gjør det mulig å si noe om verken ulykkesomfanget eller hvilke ulykker som daglig skjer i norsk landbruk. Det vil ta tid før offisielt register for ulykker generelt vil gi gode tall for landbruksulykker. Der og da ble spørsmålet reist: Har KSL noen mulighet? KSL Matmerks representant i referansegruppa, KSL-sjef Tom Roterud, tok ballen. Ballen har nå funnet veien til nettmaskene.
– Ulykkes-prosjektet har slått fast det næringa har ment, påpeker seniorrådgiver Inger Johanne Sikkeland i Norges Bondelag, det er dårlige oversikter over landbruksulykker. Lederen av prosjektets referansegruppe fortsetter: – Dette resultatet fra forskningen har gitt oss i næringa større kraft og legitimitet i vår argumentasjon for å bedre oversiktene.
– Når næringa selv så sterkt ønsket å ha denne informasjonen fra bøndene, kommenterer Roterud, er vi glade for at det var mulig å få til en dataløsning innen KSL hvor ulykker kan registreres.
I Ulykkes-prosjektet er det Kari Anne Holte, IRIS, som har stått for arbeidet med registerdata. Selv om registreringen gjennom KSL-systemet ikke vil kunne brukes som tall på faktisk forekommende ulykker ettersom ikke alle bønder deltar i KSL, vil informasjonen derfra fortelle noe om utvikling over tid. – Videre ser jeg for meg at landbruket nå selv kan legge til rette for å få et differensiert og landbrukstilpasset bilde over ulykkessituasjonen, og gjøre det lettere å målrette tiltak, utdyper Holte. I dag skal somatiske sykehus og legevakter registrere opplysninger om skader og ulykker til Norsk Pasientregister. Selv om flere og flere sykehus rapporterer til dette registeret, er det fortsatt et stykke igjen til alle gjør det. Det bidrar selvsagt heller ikke til god ulykkesoversikt at mindre skader kan «lappes sammen» av bonden selv og hans/hennes nærmeste uten noen form for legebesøk. – Slikt hører vi jo om når vi intervjuer bøndene, forteller forskeren. Holte oppfordrer alle bønder til å registrere sine ulykker og skader i internrevisjonsskjemaet i KSL.
– Jeg er glad for at forskningen i Ulykkes-prosjektet utgjør en forskjell i menneskers levde liv, sier prosjektleder Gro Follo. – Det er i tråd med hva prosjektet har lovt å gjøre, men det er også viktig for oss deltakende forskere. Vi ønsker gjerne å bedrive forskning som har noe å si i praksis.
Les om KSL-endringen i Bondebladet fra 21. august 2014 i boksen nedenfor denne saken.
For informasjon om data fra register, kontakt Kari Anne Holte, IRIS, på telefon 51 87 51 81 eller epost Kari.Anne.Holte@iris.no
Prosjektet «Ulykker i landbruket» sitt fulle navn er «Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk – situasjonsbeskrivelse og fremtidige utfordringer». Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og forskningsmidlene over jordbruksavtalen. Deltakende institusjoner: Norsk senter for bygdeforskning, IRIS og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital. Prosjektets varighet: 2011-2015.
Du kan lese mer om prosjektet her: https://www.bygdeforskning.no/forskning/ulykker-i-landbruket
