Det utføres mye jordbruksrelatert forskning i Norge, men vegen fra forsker til gårdbruker kan være lang og kronglete. Det er vanskelig å få oversikt over hvilken forskning som gjøres, og forskere, landbruksrådgivere og bønder har ulike syn på hvem det er som har ansvaret for at forskningsresultater kommer næringa til gode. Dette viser utredninga Brukernes tilgang til jordbruksforskning, som blant annet Bygdeforskning har deltatt i.
Mye tyder på at det er mange forskningsresultater som ikke når fram til brukerne, til frustrasjon for både bønder, rådgivere, forskere, forvaltning og finansieringskilder for forskning.
Det er mange hinder på vegen fra forsker til bonde. Forskningsartikler har ofte et krevende språk, forskernes institusjoner belønner vitenskapelige publiseringer høyere enn brukerrettet formidling og pengekassa er ofte tom på slutten av forskningsprosjektet når resultatene skal formidles. En del forskere opplever derfor at både rammebetingelsene og motivasjonen deres for brukerrettet forskningsformidling kunne vært bedre.
Utredninga er gjort i regi av prosjektet Grønn forskning Midt-Norge, som har som mål å sikre en mer relevant landbruksforskning som kommer gårdbrukeren og matproduksjonen til gode. Norsk landbruksrådgiving, Bygdeforskning og Trøndelag Forskning og Utvikling har deltatt i arbeidet med utredninga.
Basert på intervjuer med et utvalg forskere, rådgivere og bønder er det i rapporten diskusjon av problemstillinger, oppsummering av utfordringer og forslag til mulige tiltak.
Som et bidrag til videre diskusjoner løfter rapporten spesielt fram fem forslag til tiltak:
Sette formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater på dagsorden: Gjennomføre og opprettholde en dialog mellom sektorens kunnskapsaktører om utfordringer, muligheter, roller og ansvar.
Innarbeide at en populærvitenskapelig oppsummering eller kortfattet rapport blir utarbeidet i forbindelse med avslutningen av åpne og brukerrettede forskningsprosjekt. Finansieringskildene bør utfordres på å gi allmenn tilgang til de populærvitenskapelige oppsummeringene og publikasjonslistene som forskere utarbeider i forbindelse med avslutning av forskningsprosjekter.
Utrede en selvstendig, nøytral og nasjonal redaksjon for å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for brukere gjennom en internettportal. En slik redaksjon vil i tillegg ha mulighet til å ivareta en rekke mulige tiltak som ellers påpekes i denne rapporten.
Utvikle kunnskap om metoder for forsknings- og kunnskapsformidling, og ikke minst erfaringer med dette. Hva fungerer bra og hva fungerer mindre bra? Hvilke former for formidling er mest hensiktsmessig for hvilke brukergrupper? Her er det grunnlag for metodeutvikling og innovasjoner.
Gjennomføre kunnskapsstatus-prosjekter innenfor utvalgte fagområder for å sammenstille eksisterende forskningsbasert kunnskap og gjøre denne tilgjengelig for forskere, rådgivere, sluttbrukere og allmennheten.
Referanse:
Grande, B., M. Haugum, Ø.M. Jakobsen, E.P. Stræte (2014): Brukernes tilgang til jordbruksforskning: En forstudie om utfordringer og mulige tiltak for å gjøre forskningsbasert kunnskap om jordbruket mer tilgjengelig for rådgiver og bonde. Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, Trondheim.
