I en kronikk i Nationen diskuterer bygdeforskerne Gro Follo og Jostein Vik muligheten for å styre skogbruksaktiviteten. Det er grunnleggende begrensninger i denne styrbarheten, men forskerne argumenterer for at styrbarhet – og dermed måloppnåelse – vil øke ved å etablere og realisere en skogeierpolitikk.

Skogbruket er ikke bare en næring, men også et politisk felt som skal styres til å levere det politikerne setter opp som mål. Follo og Vik påpeker at skogbruksaktivitet generelt styres gjennom markedsmessige insentiver, kulturelle normer og/eller politiske reguleringer. Imidlertid gjør begrensninger i disse styringsmulighetene at skogeiere må motiveres heller enn å styres.
Det har vært og er en debatt rundt eiendomsstrukturen i norsk skogbruk. Temaet har inngått i statsbudsjett-debatten, og det inngår i diskusjonen til den regjeringsoppnevnte SKOG22-grupperingen. Det er snakket om endring i konsesjonslov og skatteregime for å få økt omsetning av skogeiendommer og dermed mer skog på den enkelte skogeiers hånd. Etter Follo og Vik sine vurderinger skal det svært store endringer til i eiendomsstrukturen før den store hopen av skogeiere vil være uavhengig av andres motiveringsarbeid. Det må en skog(eier)politikk ta inn over seg.