Værnesregionen er et kommunesamarbeid på regionnivå som utmerker seg med sitt omfattende samarbeid om tjenesteproduksjon, og er et av første kommunesamarbeidene som tar i bruk styringsløsningen vertskommune med felles folkevalgt nemnd på mer komplekse oppgaveområder (her: helse- og sosialtjenester). Målet med følgeevaluerings-prosjektet har vært både å avdekke hvor godt den valgte styringsløsningen fungerer med de oppgaveområder og den organisering som er valgt i Værnesregionen, samt å gjøre erfaringene fra Værnesregionen overførbare til andre kommuner og regioner ved å utlede mer generelle læringspunkter knyttet til bruken av denne styringsløsningen.
Det er Norsk senter for bygdeforskning, Nordlandsforskning og Sentio Research Norge AS som har foretatt følgeevalueringen av Værnesregionens bruk av styringsløsningen vertskommune med felles folkevalgt nemnd. Prosjektet har tidligere publisert tre delrapporter, med fokus på henholdsvis administrativ og faglig styring av samarbeidet, samarbeidets konsekvenser for regionens innbyggere, og politisk styring og demokratisk forankring av samarbeidet. Denne sluttrapporten oppsummerer funnene fra delrapportene og diskuterer sentrale forhold ved bruk av vertskommune med nemnd i Værnesregionen, deriblant gevinstrealisering, svakheter og forbedringspotensial, suksessfaktorer, samt hvorvidt ordningen bør videreføres eller ikke.
I Værnesregionen har man fått til mye når det gjelder felles tjenesteproduksjon innenfor helse- og sosialfeltet, og samarbeidet synes i stor grad å ha medført positive konsekvenser for regionens innbyggere som faktiske eller potensielle brukere. Som påpekt i prosjektets tidligere publiserte delrapporter, så ligger fortsatt hovedutfordringen i å styrke den politiske styringen av dette interkommunale samarbeidet. I KRDs veileder til vertskommunemodellen presiseres det at den felles nemnda skal være et overordnet styringsorgan for alle saksområder som legges inn i samarbeidet. Styringslinja for saker med politisk nemnd i Værnesregionen er fortsatt, til tross for senere justeringer, utformet på en måte som ikke anerkjenner nemnda som det overordnede styringsorganet den er ment å være. Generelt sett trengs det, i alle leire, en tydeliggjøring av og bevisstgjøring rundt nemndas egentlige rolle og mandat, slik dette fremgår i lovverk og samarbeidsavtaler.
Relasjonen mellom de involverte kommunene synes å ha holdt seg stabil i evalueringsperioden, og det synes det stadig å eksistere en nokså utbredt vilje til å gå videre med det samarbeidet som er påbegynt. Det er ikke alt som er optimalisert ennå, hverken når det gjelder det demokratiske aspektet eller tjenesteproduksjonen, men ordningen er enda ung, og i alle ledd av samarbeidet ser vi tydelige indikasjoner på eksisterende vilje til å finne stadig bedre løsninger. Evalueringen stiller seg positiv til at samarbeidet videreføres innenfor gjeldende styringsløsning, men understreker viktigheten av at nemndenes lovfestede ansvar og myndighet anerkjennes og realiseres fullt ut.
