Stadig mer av kumelka kommer fra gårder med automatiske melkingssystemer (AMS). Da trengs mer kunnskap om hva dette betyr for kua, bonden og samfunnet. Dette er tema i et nytt prosjekt som Bygdeforskning er med på.

I det nye prosjektet skal det utvikles nye strategier for avl, fôring, hygiene, helse og driftsledelse i automatiske melkingssystemer (AMS), eller melking med melkerobot som en gjerne forbinder med dette. Målet er å få til en mer optimal bruk av den nye teknologien.
Melkeproduksjonen i Norge endres mot større besetninger, og økende bruk av automatiske melkingssystemer. Norge er det landet i Norden med størst andel melkeroboter på gårdene. Om lag hver tredje melkeliter går via melkerobot, og forskerne spår at halvparten av norske kuer melkes med robot om fire til fem år. En vellykket tilpasning til den nye teknologien er av stor betydning for driftsresultatene. Dette innebærer også at den nye teknologien endrer på bondens hverdag, arbeidsmåter og krav til kompetanse. Både teknologien og bonden må tilpasses. Bygdeforsknings rolle i prosjektet er å studere dette samspillet. Hvilke erfaringer har bøndene med melkerobot, hvordan endres hverdagen og hvordan kan både bonde og rådgivere forbedre tilpasningen?
I prosjektet samarbeider forskere fra samfunnsfag, husdyr- og veterinærvitenskap, matematikk, fysikk og kjemi for å optimalisere produksjon, velferd og helse hos kyr i automatiske melkingssystemer.
I den naturvitenskapelige delen av prosjektet skal det kombineres data fra Husdyrkontrollen med informasjon fra melkeroboter og sensorer. Målet er å utvikle bedre fôring og systemer for overvåking av energibalanse, helse og reproduksjon, samt for å avle frem dyr som er bedre tilpasset fremtidens fjøssystemer. Videre tar prosjektet sikte på å kartlegge utfordringer ved bruk av melkerobot knyttet til bøndenes helse, miljø og sikkerhet, gårdens økonomi og andre driftsforhold av betydning for tilpasning til et mer teknologibasert husdyrhold.
– Med økende besetningsstørrelse følger økte kostnader og en forventning om høyere ytelse fra kyrne. I større besetninger kan det fort bli mindre tid til stell av enkeltdyr, sier Olav Reksen fra NMBU. –  Det viser nødvendigheten av å gå mot mer profesjonell besetningsstyring, nye systemer for automatisk overvåking av dyras helse, nye fôringsstrategier og revisjon av egenskaper for avl. Olav Reksen er leder for hele prosjektet.
For bonden, husholdet og drifta på gården gir installering av melkerobot nye utfordringer.
– Det trengs mer dokumentert kunnskap om hvordan disse utfordringene best kan møtes, sier Egil Petter Stræte, som representerer Bygdeforskning i prosjektet.
Prosjektet “Nye strategier for avl, fôring, hygiene, helse og driftsledelse i automatiske melkingssystemer (AMS)” starter opp i 2015, og varer til 2019. Tine, Geno, Delaval, Bioforsk, Nofima, Bygdeforskning og NMBU er partnere, og prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
—————
Kontaktperson ved Bygdeforskning:
Egil Petter Stræte