Kylling, en uskyldig liten fugl, eller en trussel mot den norske landbruksmodellen? Jostein Vik og Hilde Bjørkhaug analyserer «Kyllingens politiske økonomi» i ny bok.

Kylling, en uskyldig liten fugl? Kanskje ikke bare det. Kyllingproduksjonen utfordrer den norske landbruksmodellen. Siden 1990 har kyllingproduksjon og forbruk blitt firedoblet. Fra siste kvartal 2014 har imidlertid etterspørsel og produksjon falt.  Like fullt kan den langsiktige veksten i kyllingproduksjonen forstås som sluttproduktet av en rekke gode egenskaper ved kyllingen. Den er en effektiv kjøttprodusent. Produksjonen er klimavennlig. Kjøttet er rimelig, sunt og magert. Kyllingen er godt egnet for standardisert produksjon og videreforedling og kyllingproduksjon kan foregå med lav innsats av arbeidskraft. På den andre siden har det vært omfattende problemer med dyrevelferd, arbeidsvilkår, forurensning, og problematiske avhengighetsrelasjoner mellom bønder og slakteriene som videreforedler kylling. Oppmerksomheten rundt tilsetninger i foret og smitterisiko i 2014 bidro til fallet i etterspørsel. Kyllingproduksjon bringer frem et bilde av en industrialisert masseproduksjon som mange ikke liker å assosiere med mat.
I kapittelet «Kyllingens politiske økonomi – et bilde av det fremtidige landbruket», i boka «Norsk matmakt i endring» beskriver og drøfter Jostein Vik og Hilde Bjørkhaug utviklingen i kyllingproduksjonen i Norge sett i lys av internasjonal forskning på feltet. Forfatterne konkluderer med at det vi ser utvikle seg i Norge er en modifisert kyllingproduksjon som i større grad enn mange andre land tilpasser seg krav fra myndigheter og forbrukere. 
Kilde: Vik, J. og Bjørkhaug, H. 2015: Kyllingens politiske økonomi – et bilde av det fremtidige landbruket?, Norsk matmakt i endring (Fagbokforlaget).