I artikkelen ”Omdømme, makt og mulighetsrom for bærekraftig styring – om Norsk Kylling i media” tar Sigvat Brustad og Hilde Bjørkhaug for seg hvilken omtale videreforedlings-bedriften Norsk Kylling har fått i tre ulike norske aviser og de spør om hvilken makt en dagligvarekjede, i dette tilfellet REMA 1000 som eier av bedriften, kan ha i forhold til matforsyning i Norge.

Kapittelet framhever bedrifters omdømme som en mulig forbindelse mellom både makt og mulighet for bærekraftig styring, og konkluderer med at bærekraft både kan skape og skapes av et gunstig omdømme. Dette kommer frem gjennom det som kan kalles tre ulike stadier i fremstillingen av Norsk Kylling i media: Norsk Kylling ble i tidlig fase framstilt som en lokal samfunnsbygger , gjennom vekst i markedet og ringvirkninger av dette for befolkningen i Gauldalen. Etter hvert kom det som har blitt kjent som de mange påstander om brudd på diverse lover og reguleringer overfor miljø, dyrevelferd, arbeidskraft og økonomi. I den senere tid har imidlertid bedriftens (nye) eiere, dagligvarekjeden Rema 1000, imøtekommet disse påstandene med begrunnelse i bedriftens eget verdisyn, og hevdet Norsk Kyllings virksomhet skal forbedres. Remas imøtekommelse har blitt etterfulgt av tillitserklæringer fra matmyndigheter og organisasjoner.
Et tillitsvekkende omdømme kan både skades og skapes, og gjennom forbedringspress kan bedrifter gi en tryggere matframtid for forbrukere, fagforeningsmedlemmer, arbeidstakere og eiere i forsyningskjeden. Riksdekkende aviser og andre massemedier kan dermed ha stor betydning for bedrifters endringsvilje, ved at det rettes et kritisk søkelys mot avvik, ulykker og lovbrudd.
 
Kilde: Brustad, S. og Bjørkhaug, H. 2015: Omdømme, makt og mulighetsrom for bærekraftig styring – om Norsk Kylling i media, Norsk matmakt i endring (Fagbokforlaget).