Mot slutten av 1980-tallet var rammene for global og europeisk handelspolitikk i stor endring. Dette påvirket også Norge og den norske landbrukspolitikken. For å møte den potensielle konkurransen fra utlandet ønsket norske myndigheter og andre sentrale aktører å bygge opp det man blant annet omtaler som «mentalt grensevern». Atle Hegnes tar for seg viktige sider ved det mentale grensevernets forhistorie og utviklingen frem til i dag i den nye boken «Norsk matmakt i endring».

Enkelt fortalt handlet dette om å få norske forbrukere til å velge norske landbruksprodukter. Det var landbruket og næringsmiddelindustrien som skulle reddes, landbruksdepartementet og landbrukssamvirkene og andre skulle tilrettelegge for redningsarbeidet som igjen skulle utføres av forbrukerne gjennom konsum av norske varer.
I dette kapitlet tar Hegnes for seg viktige sider ved det mentale grensevernets forhistorie og utviklingen frem til i dag. Han viser hvordan etableringen av det mentale grensevernet for norske landbruksprodukter samtidig var en introduksjon av nye matkvaliteter og ulike merkeordninger for disse kvalitetene. Kapitlet er avgrenset til merkeordningene som har blitt forvaltet og fortsatt forvaltes av det som opprinnelig het Stiftelsen Godt Norsk og som i dag har navnet Matmerk.
Kilde: Hegnes, A. W. 2015: Mentalt grensevern for norske landbruksprodukter: Tilpasningsarbeid i tre akter, i Norsk matmakt i endring (Fagbokforlaget).
Kontaktinfo: Atle Wehn Hegnes, atle.hegnes@nibio.no, 902 77 083