Lillian Hansen fra Austerfjord i Kvæfjord er ny doktorgradsstipendiat på Biosmartprosjektet. Hun skal undersøke forutsetningene og mulighetene for bioøkonomien.

Lillian har bakgrunn som statsviter med særlig fokus på policy analyse. Før hun kom til Bygdeforskning, har hun jobbet med statistikkleveranse i Norsk pasientregister og som universitetslektor på NTNU. Interessen hennes for bioøkonomi handler om å finne muligheter for å bli kvitt oljeavhengigheten.
Hva er egentlig bioøkonomi, slik du forstår det?
Det er et samfunn hvor produksjonen og produkter i vesentlig grad består av ulike former for biomasse som trevirke, gress, tang og avfall, og hvor biotekniske prosesser ofte har en viktig rolle i omgjøringen. Produkter av biomasse kan være alt fra kjemikalier, ulike former for biodrivstoff til også syntetisk biodrivstoff. Idealistisk sett representerer bioøkonomien et skifte mot en mer bærekraftig økonomisk vekst, hvor utnyttelsen av det grønne karbonet optimaliseres.
Bioøkonomien kan representere flere muligheter som kan endre på de politiske og økonomiske strukturene i landet, hva gjelder både teknologi, og bedre utnytting av både land og arbeidsressurser, forklarer Lillian:
Dette gjelder blant annet muligheten for å kunne se gårds- og jordbruk i et nytt lys, og å tenke tverrsektorielt samarbeid. Jeg har alltid interessert meg for policy analyse i statsvitenskapen. Med denne doktorgraden får jeg muligheten til å jobbe med et utrolig spennende tema, ikke bare fra et politisk perspektiv, men transdisiplinært, og på en måte som noen mener er umulig – «connecting the dots looking forward».
Les full tekst på prosjekthjemmesiden til Biosmart.no